Finn skatter i naturen – og pynt opp i høstmørket

IMG_20171119_160609-DeleDet er novemberlørdag og jeg og ungene vet ikke riktig hva vi skal finne på. Vi trenger en tur ut, synes i alle fall jeg. Været er fint – men det er ikke snø til å gå på ski eller ake… På veien er det glatt og ikke føre for sparkesykkelen heller…

Da foreslår jeg at vi kan ta en tur i skogen og finne noen greiner som vi kan lage adventspynt av? Jeg har lyst til å lage en kjegle som vi kan ha utelys på. Eldstejenta mi får lyst til å lage en hjertekrans, mens lillesnupp finner ut (ved hjelp av et bilde vi fant på nettet) at hun vil finne pinner som hun kan lage et juletre av… Og sønnen min – vel, for å være helt ærlig så ble han med under tvang. Dørstokkmila er som kjent lang noen ganger, men så snart vi var ute av døra så var det meste greit. Ungene som ikke syntes det var noe å finne på ute, fant plutselig på den ene leiken etter den andre… Vi så et ekorn, som pilte opp i et tre og satt der og spiste en kongle. Det var ikke så lett å ta bilde av det med mobilen…

IMG_20171118_130922-Dele

Det ble mest mor som kutta greiner. Noen lange til kjegla og noen mindre til hjertekransen. Til slutt ville vi ha noen kongler til å pynte opp med. Det var ikke så lett å finne fine kongler på bakken, så da måtte det litt klatring til.

IMG_20171118_134005-Dele

IMG_20171118_134037-DeleVel hjemme igjen så fant vi ut at det kanskje var greiest å ta med greinene inn for å lage noe med de… Jeg brukte ståltråd for å feste greinene til kjegla sammen i toppen, og for å få den til å stå stødig, så festet jeg også pinner rundt nederst fra grein til grein. Kryss-surringer fungerer fint.

IMG_1169-Dele

Når kjegla var montert, pyntet jeg den med en julelenke og en snøkrystall som ungene har laget av nabbiperler. Og så til slutt en lyskjede.

IMG_1179-Dele

Eldstejenta fiksa det meste av hjertekransen selv, bare med ørlite hjelp til å holde. Fant ut at det var greiest å begynne med et par greiner og så feste på flere etter hvert. Tynn ståltråd funka fint til å feste med.

IMG_1170-Dele

Kongler og pinner har vi fortsatt liggende – kanskje vi får brukt dem hvis vi kjeder oss en annen dag.

IMG_1177-Dele

Velkommen til oss! IMG_1181-Dele

Sy en spekkhogger

IMG_6458-Dele

Mamma, kan jeg sy noe?

Jeg sitter ved symaskinen en lørdagsformiddag da dette spørsmålet dukker opp fra uventet hold. Jeg er nesten ferdig med å sy en bursdagsgave som dattera mi skal få med seg i dagens bursdagsselskap. Men nå er det sønnen min på 8 år som ser på meg med forventning og har lyst til å sy. Jeg kan ikke huske at han har spurt om det før. Jovisst vil han gjerne at jeg skal sy noe til ham, men at han vil sy selv, det er en skjelden mulighet som vi vel ikke kan la gå fra oss?

–  Hva har du lyst til å sy da?
– Et kosedyr. En spekkhogger.

Jeg må smile. Denne gangen var ikke valget så uventet. Denne gutten er veldig interessert i naturvitenskap, leser “Vår ville verden” som sengelektyre og liker godt å sette oss andre i familien fast med sine faktaspørsmål om natur. Dagen før hadde han kost seg riktig med å brilliere over at spekkhogger er en delfin, noe mamma ikke visste. Jeg hevdet hardnakket at det var en hval – og vi måtte google for å komme til enighet om at vi begge hadde rett: Spekkhogger er en hval i delfinfamilien.

Mens jeg gjorde meg ferdig med bursdagsgaven fikk sønnen min leite i kurvene med stoffrester og se om han fant noe passende. Det tok ikke lang tid før et deilig sort velourstoff dukket fram. Perfekt mykt for et kosedyr. Kanskje ikke det letteste å sy av, men jeg hadde allerede regnet ut at vi nok måtte samarbeide om dette syprosjektet. Min erfaring med barn og søm tilsier at barna skjelden er tålmodige nok til å fikse alt selv, men det kan jo være gøy å gjøre noe sammen. Jeg gjør litt og de gjør litt.IMG_2667-Dele

For å få til å tegne et mønster måtte sønnen min finne noen bilder/tegninger av spekkhoggere. Jeg var ikke opptatt av å få helt riktige proporsjoner, men å få et kosedyr som ikke ble alt for vanskelig å få til. Jeg tegnet mønster og klippet to deler i det svarte velourstoffet, samtidig som jeg forklarte for barna hvordan dette skulle henge sammen. For at hvalen skulle bli hvit på undersiden måtte vi også klippe et hvitt stoff. Til dette fant vi et microfleece-stoff.

Sønnen min fikk sy det hvite stoffet fast i velourstoffet ved å sy på symaskinen. Det var første gang han prøvde å sy på maskin. Strechstoff er egentlig ikke det letteste å sy i, men med litt hjelp, så gikk det fint. Når hoveddelene skulle sys sammen så fant jeg det mest tjenlig å sy selv. Så fikk ungene være med å hjelpe til med å finne vatt som vi dyttet inni som fyllstoff.

IMG_2623-Dele IMG_2629-Dele

Etter fylling fikk sønnen min sy igjen åpningen for hånd. Å sy for hånd hadde han litt erfaring med fra skolen, der han har sydd en bamse.

IMG_2633-Dele

På dette tidspunktet syntes jeg at vi var ganske ferdige, og vi hadde ikke tid til mer akkurat da. En pause kan jo uansett være greit, barn har sjelden tålmodighet til å holde på i timevis om gangen. Men siden hvalen nå var litt ferdig var det jo mulig å leke med den, selv om den manglet de hvite feltene ved øynene og ryggfinnen.

Neste gang vi fikk ledig tid så klippet jeg til ryggfinnen, sydde to deler sammen og vi fylte den med vatt. Det var litt vanskelig å sy den fast på ryggen for hånd, så det trengte sønnen min litt hjelp med. Til øyne brukte sydde vi noen sting med en blå ulltråd. De hvite feltene ved øynene hadde nok vært enklere å sy på før vi sydde sammen, men vi fikk da festet de også på et vis – og så var vi enige om at delfinen var ferdig;-)

IMG_6451-Dele

Tips hvis du vil sy med barna i sommer:

  • Utnytt barnas interesser – sy noe som de synes er interessant.
  • Grip øyeblikkene når barna har lyst. Hvis sola skinner kan du ta med syprosjektet ut.
  • Bruk det du har – en restestoffskuff er gull verdt.
  • La barna bestemme mest mulig selv og veiled dem til smarte valg.
  • Varier mellom å la barna sy og klippe selv og at du gjør noe for dem og hjelper dem.

IMG_6465-Dele

Pynt opp med en rask og rufsete 17.mai-blomst

I dag hørte jeg at det er priskrig på matbutikkene igjen. Og at du blant annet kan få kjøpt flagg for en krone på nærbutikken vår. Er du glad for priskrig? Jeg liker det ikke så godt. Mest fordi det ikke er så særlig bærekraftig. Det er lett å bli fristet til å kjøpe mye mer enn du trenger. Tingenes verdi for oss avhenger jo av hva vi har puttet inn i det. Og hvis vi har kjøpt det billig trenger vi vel ikke ta så særlig vare på det. Eller?

Jeg vil heller anbefale deg å lage litt 17. mai-pynt selv. Det setter deg i rette stemning. Jeg fant fram noe stoff jeg hadde liggende, reiv av noen lengder og sydde sammen en hyggelig rufsete 17.mai-blomst.

FullSizeRender_1

Stoffene har bredde 5, 7,5 og 10 cm. Det blå stoffet skrådde litt slik at det ble smalere i den ene enden, og den enden begynte jeg med. Jeg snurpet ene siden sammen med en tråd som jeg stakk opp og ned som en rynketråd. FullSizeRenderNår jeg var ferdig med det blå stoffet vridde jeg blomsten rundt til en passende ring og festet med et par sting før jeg fortsatte med det hvite stoffet. IMG_2441Deretter gjorde jeg det samme med det røde stoffet. Jeg fant en passende fin knapp som jeg festet i midten av blomsten med noen sting og vips, så var blomsten ferdig: FullSizeRender_2

Kos deg på nasjonaldagen og husk å nyte fred og frihet hver dag!

Med ståltråd og perler – vinterferiekurs dag 3

I vinterferien arrangerte jeg kurs for jenter på 5.-7. trinn. Hver dag hadde vi både ulike håndverksaktiviteter og uteaktiviteter. Dette er en liten rapport fra den tredje dagen da vi lagde kurver av ståltråd. Håper du blir inspirert til å lage noe selv, eller sammen med barn.

IMG_4840-Dele

Å forme ting med ståltråd kalles for trådsløyd eller tatersløyd og er et gammelt tradisjonelt håndverk. Ståltråd er et rimelig materiale og du trenger ikke mye utstyr. Det blir ikke noe søl og kliss heller, og det setter i alle fall jeg pris på;-)

Det du trenger: Tjukk ståltråd, vikletråd (tynn ståltråd som du kan kjøpe på hobbybutikker eller blomsterbutikker), nebbtang og avbitertang eventuelt en tang som har begge funksjoner (noen lommekniver har tang som funker greit), perler og eventuelt en fil.

Jentene hadde lite erfaring med å jobbe med ståltråd, men det gikk ganske fort å få tek på surringene.

Alle jentene fikk 3 biter med tjukk ståltråd som var ca 30 cm lang og en spole med vikletråd Det kan være lett å skjære seg på ståltråden, derfor brukte vi en fil for å gjøre spissene litt rundere i kantene.

IMG_4828-Dele

Alle begynte med å surre de tre trådene sammen på midten med viklespolen. Deretter spres trådene ut til en sirkel med jevne mellomrom mellom trådene. Før vikletråden fra den ene tråden til den neste og ta tråden en gang rundt hver av de tjukke trådene for hver “passering”. IMG_4823-DeleBunnen på skåla skal bli som et tett edderkoppnett. Det mest krevende er å stramme godt hele tiden. Hold spolen i hånda når du jobber med den, så unngår du mye surr i trådene. Når arbeidet måler ca 5-6 cm i diameter kan du begynne å tre på perler og bøye de tjukke ståltrådene oppover i den form du ønsker at skåla skal ha.

IMG_4820-Dele IMG_4822-Dele

Vær oppmerksom på at perlene må ha stort nok hull til å bli tredd på den tjukke ståltråden.

IMG_4825-Dele IMG_4829-Dele

Jentene jobbet intenst og koste seg med å sette sammen perler i vakre farger som passet sammen. Mange trengte litt hjelp innimellom med å få strammet nok og få spredt trådene jevnt utover, ellers gikk det meste fint. Den eneste som hadde ømme og oppskrapede fingre etterpå var visst jeg.

Mellom hver perlerad bør du ha 3-4 runder med ståltråd for å gjøre skåla nok stabil. På toppen kan du avslutte med en perlerad før du klipper de tykke ståltrådene til jevn lengde og bøyer de inn i en spiral med nebbtanga.

De som ble tidlig ferdig fikk tid til å lage en liten skål også, da brukte vi 15 cm lange tråder. Her er alle skålene vi lagde på ca 2 timers jobbing:

IMG_4833-Dele

Nærbilde av noen av skålene:IMG_4837-Dele IMG_4841-DeleSkålene er dekorative i seg selv, men kan også fint brukes til å ha ting oppi. Min passer fint til tomater: skål

 

Decoupage – vinterferiekurs dag 2

IMG_4814-Dele

I vinterferien holdt jeg kurs for jenter på 5.-7. trinn. Dette er en rapport fra en av dagene som også er ment som inspirasjon om du har lyst til å prøve deg på decoupage enten for deg selv eller sammen med barn.

På forhånd fikk jeg en del tilbakemeldinger om at decoupage var den aktiviteten som flere av jentene gledet seg mest til. Det var tydelig at det var en motivert gjeng som kom denne morgenen. Jeg ble litt overrasket over at få av jentene hadde prøvd seg på dette før, siden jeg synes det er en strålende og enkel aktivitet.

Det jeg liker best med decoupage:

  • Det er enkelt og krever lite utstyr.
  • Det er rimelig.
  • Du kan raskt lage noe fint.
  • Det passer perfekt til å fornye gamle ting.

Det du trenger til serviettdecoupage:

  • Pensel
  • Noe å dekorere på.
  • Servietter
  • Decoupage-lim (et lim som også fungerer som lakk, kjøpes i hobbybutikker)

IMG_4801-Dele

Til kurset hadde jeg kjøpt inn en del forskjellig til å dekorere på, mest glass som kunne brukes til T-lys og potteskjulere. Alt var kjøpt på bruktbutikker her i Kongsberg og kostet ca 5-10 kr pr stykk. I tillegg hadde jeg en del brukte glass og bokser med lokk. Det er en fordel med lys bakgrunn på det du skal lage, ettersom serviettene er litt gjennomsiktige. Du kan eventuelt male tingene i en lys farge før du begynner.

Jentene satte ivrig igang med å klippe i serviettene og lime dem på glasset. Noen ting som er lurt å huske på:

  • Du må fjerne alle lag av servietten, slik at du har bare ett lag som du bruker.
  • Serviettene utvider seg når de blir våte.
  • Hvis du tar på det du har limt fast før det er tørket er det lett at servietten rives i stykker.
  • Hvis du vil legge på flere lag oppå hverandre bør du la det første laget tørke først. IMG_4802-Dele IMG_4803-Dele IMG_4811-Dele IMG_4813-Dele IMG_4817-Dele

I løpet av de to timene vi hadde til denne aktiviteten rakk alle å lage 2 ting. Noen lagde flere ting.

Hekling og brownies i appelsin – vinterferiekurs dag 1

I vinterferien arrangerte Kvilestein sitt første kurs for barn. Jeg har arrangert friluftslivskurs for barn før, og så har jeg jobbet som lærer, så jeg har jo litt erfaring fra før. Men likevel var dette noe nytt og spennende.

Jeg ønsket å lage et meningsfullt og gøy opplegg som kunne passe for jenter på 5.-7.trinn. Jeg ønsket å få til en kombinasjon av håndtverksaktiviteter og uteaktiviteter. Jeg er fornøyd med responsen på kurset – 9 jenter ville delta 2 eller 3 dager.

Hvis du er interessert i noen tips til aktiviteter så tenkte jeg å dele litt av hva vi gjorde med deg som leser bloggen. Dette er litt av det vi gjorde den første dagen:

Før lunsj hadde vi satt av 2 timer til å lære å hekle fastmasker. Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå. Er det mulig å lære å hekle på 2 timer og rekker man da å lage noe? Stor heklekrok og tjukt garn måtte vi ha hvis vi skulle ha sjans til å komme noen vei. Jeg laget en modell med pulsvarmere som jentene kunne bli inspirert av.

IMG_4760-Dele

Vi brukte heklekrok størrelse 8 og garnet Drops Eskimo. Jentene fikk ganske fort dreisen på det. Vi lagde bare nok luftmasker til at det passet rundt håndleddet, festet maskene sammen til en ring og begynte å hekle fastmasker i en spiral rundt. Jentene lagde pulsvarmerne så lange som de ønsket. Alle rakk å bli ferdig med minst en pulsvarmer. Ei av jentene rakk å lære å lage en enkel blomst til dekor også.

IMG_4769-Dele IMG_4765-Dele

Etter lunsj var vi klar for dagens uteaktiviteter. Det var bare 3 jenter på kurset denne dagen, så jeg valgte oppgaver som passet for en liten gruppe. Planen for dagen var å steike brownies på bål, i appelsin. Ingen av jentene hadde prøvd det før, og sant å si så hadde jeg ikke prøvd akkurat denne oppskriften jeg heller. Men jeg har stekt appelsinkake på bål og jeg synes å huske at det ble ganske godt.

Vi startet med å finne et egnet sted for bål. Siden det ikke var så mye snø i terrenget, så gravde vi vekk snøen på bålplassen og sjekket at det var berg under. Så stablet vi godt med tørr ved på bålet før vi tente på. IMG_4776-Dele

Mens vi ventet på gode glør så hulte vi ut hver vår appelsin.

IMG_4771-Dele IMG_4773-Dele

Det gjelder å få ut mest mulig av fruktkjøttet. Så rørte vi sammen ingrediensene til browniesen og fylte røra i appelsinene. Det gjelder å ikke fylle for mye røre oppi. Det vi erfarte var at appelsinene krympet når de “tørket” på bålet og røra kokte og hevde seg og da boblet det over kanten…

IMG_4782-Dele

Litt for mye røre i denne. Halvfull er nok. Vi festet lokket med tannpirkere og det fungerte ganske bra. IMG_4784-Dele

Vi lot de steike ca 20 minutter før vi smakte på de. Det var varmt og noen brant seg. Noen likte det og det smakte masse appelsin.  På toppen der lokket hadde åpnet seg så smakte det også ganske masse røyk.

IMG_4789-Dele

Mens vi ventet på at appelsinen skulle steike og litt etterpå så fikk jentene prøve en sanselek der to stykker ledet en som hadde bind for øynene. Den som var blind ble ført til et tre og skulle kjenne på det. Etterpå ble hun ført bort fra treet og når hun fikk se igjen skulle hun prøve å gjette hvilket tre hun hadde tatt på. IMG_4792-Dele

Noen trær er veldig like på hverandre, mens andre trær har tydelige kjennetegn. Jentene hadde det gøy og alle ble kjent med noen nye denne dagen.

 

 

 

Innpakning til glede og besvær

IMG_3426-Dele Har vi gavepapir?

Du kan være ganske så trygg på at spørsmålet dukker opp en av dagene rett før, eller sågar på selveste julaften, rett før gavene skal pakkes opp.  Mens jeg står på hodet i vaskebøtta, prøver å finne hvor jeg har gjemt alle juledukene, baker vørtebrød eller noe av det andre som jeg synes det er greit å ta meg til i siste liten… Gavene, det er jo en av de tingene som er så greit å ha unnagjort i god tid. Men uansett så er det alltid noen, og faktisk ofte meg selv også, som står i siste liten og har noe som skal pakkes inn…

Du er kanskje så smart at du får gavene pakket inn i butikken? Ikke jeg! I alle fall ikke hvis de bare tilbyr sånn fantastisk tynt, flott glanset papir som består av så lite fiber og så mye fargestoff at det ikke kan gjenvinnes (og er så lite holdbart at det skjeldent kan brukes mer enn en gang). Det blir til helt unødvendig restavfall, synes jeg. Av samme grunn er svaret på det innledende spørsmålet gjerne: “Nei, det har vi ikke”.

Så her i huset gjelder det å bruke en smule kreativitet. Det finnes mange morsomme måter å pakke inn gaver uten gavepapir. Jeg gir deg mine beste tips, helt gratis!

Bruk det som finnes i huset! For gaver som blir værende i familien er det helt topp å bare bruke noe som finnes i huset. Putetrekk med glidelås, for eksempel, en ypperlig og lettvint innpakning, særlig for myke gaver:

IMG_3418-DeleStore gaver kan være litt  besværlige å pakke inn. Prøver du deg med innpakningspapir får du gjerne problemer med at papiret er for smalt, formen er litt ugjevn eller annet. En stor duk er mye lettere å surre rundt en usymmetrisk form og kan også brukes til å kle en pappeske for å gjøre den penere og mer spennende. Her surret jeg bare duken rundt gaven og festet med gavebånd:

IMG_3429-Dele

Hvis du har tid kan du gjerne sy en gavepose av et stoff du har liggende. Det tar ikke så lang tid og en slik pose får du garantert bruk for flere ganger. Hvis du ikke gir den bort til noen utenfor huset da, men da vil jo de få glede av den neste gang! Jeg hadde et gammelt rødt dynetrekk som var litt flekkete og slitt. Jeg klippet til en bit som var passende til den gaven jeg skulle pakke inn og sydde på et hjerte fra en avlagt gardin og vips så ble det til en fin gavepose:

IMG_3427-Dele

Hvis du ikke har så mye tid kan du godt bruke stoffet som det er og bare pakke det rundt gaven på samme måte som du pakker inn med papir. Det trenger ikke være et fancy julestoff. Til denne pakken brukte jeg en bit av et tynnslitt laken:

IMG_3423-Dele

Et fint sløyfebånd kan også brukes om igjen mange ganger og frisker veldig opp på en ellers ordinær innpakning.

Som nevnt kan store pakker være til besvær. Ikke er det så lett å skjule hva ting er for noe alltid heller. Ski som kommer i gavepose fra butikken, er vel vanskelig å utgi for å være noe annet enn nettopp: ski. Men hva skjuler seg i denne snowboardposen, mon tro?

IMG_3439-Dele

Jeg kan ikke røpe for mye, men selve posen er ikke ny, og den forblir i huset etter julaften også. Inni denne var det god plass til litt av hvert! Jeg har kommet til at det er en balansegang i hvor mange pakker det er gøy å få på julaften. Å pakke flere ting sammen tar kortere tid, sparer innpakning og dermed blir det mindre rot å rydde opp i etterpå. Det er gøy å få mange pakker, men forventningen for hver pakke bør ikke overstige gleden over å få det som er inni, da blir resultatet skuffelse. Så da kan færre pakker med flere ting inni være et gode. Spenningen er kanskje heller ikke så stor knyttet til alle pakkene. For eksempel er det noen ganger slik at alle barna våre får det samme – f.eks. alle får hver sitt par med nye votter – da kan alle vottene pakkes inn i en gave som er til alle sammen.

Mer av hva som finnes i huset:

Siden vi er en turglad familie har vi flere “pakk-poser” – og de er jo som kjent beregnet på å pakke ting inn i. Disse grå posene var kanskje ikke så veldig spennende, men jeg pyntet opp med bånd og en fin til-fra-lapp, så tror jeg nok at disse også skal bli gøy å åpne!

IMG_3442-Dele

En annen klassiker her i huset er en glitrende fin gave-eske. Den bruker vi hvert år! Så om du investerer i en god gave-eske, så kan den komme til glede og nytte mange ganger.IMG_3448-Dele

En skoeske kan forvandles til en fin gave-eske ved at du pynter den opp med tegninger, maling, decoupage eller utklipp.

I år har jeg dessuten lært meg å lage gaveposer. Disse kan også brukes flere ganger og er lettvint å putte forskjellige ting i. Å lage gaveposer ble en av aktivitetene på årets juleverksted hos oss. Både barn og voksne koste seg med å lage gaveposer. Hvis du bruker et tegneark i A3-størrelse som utgangspunkt, får du en pose som er stor nok til f.eks. ei bok. IMG_3447-Dele

Til slutt: Hvis du absolutt må ha gavepapir. (Og det er det fortsatt noen her hos oss som synes at vi må.) Så kjøp gjerne en type som er mer miljøvennlig. Det vil si mindre fargestoffer og mer fiber. Vi har innvestert i en stor rull med gråpapir – så det burde holde en stund: IMG_3444-Dele

I tillegg har vi en eske med “pent brukt” gavepapir fra i fjor, eller en annen gang, som muligens kan gjøre nytten en gang til.

Julekrybbe med sjel

Kan vi lage trolldeig, mamma?

Det er 10-åringen min som spør for n-te gang – og det er klart vi kan det. Det er en super idè. Det koster omtrent ingenting, og det er sikkert gøy og bra for kreativiteten. Men jeg har glemt å kjøpe salt. Igjen!

Det endte med at hun selv syklet til butikken for å kjøpe salt og jeg ble imponert over innsatsviljen. Så slo vi opp på nettet og fant en oppskrift.

Ingredienser: 2 dl hvetemel, 1 dl salt og 1 dl vann, 1 spiseskje matolje.

Blandet alt sammen til en deig,. Tilsatte nok litt mer salt og mel for vi syntes den var litt bløt. Hvis du triller en kule og lar den ligge litt så skal den ikke synke sammen. Hvis deigen er for bløt så tilsett mer mel og eventuelt salt. IMG_3265-Dele

Når deigen var ferdig så koste ungene seg mest aleine med det hele. Kjevlet, trykket ut med pepperkakeformer og lagde figurer på frihånd. Jeg var faktisk så lite involvert at jeg ikke tenkte på å ta noen bilder. Det var jo litt dumt nå, siden de hadde passet inn her:

 

For å feste sammen deler kan det være greit med et slags “lim” som du lager med å tilsette ekstra vann i en bitteliten del av deigen.

Når ungene er lei er det bare å sope sammen deigen og putte den i kjøleskapet til neste gang. Figurene som er ferdig skal tørke i steikeovnen på 80 grader til de er tørre. Det kan ta kort eller lang tid – an på tykkelsen på figurene. Jeg tørket i mange timer, antakelig lengre enn nødvendig, for figurene våre var ikke så store. Store figurer kan ha en tendens til å sprekke opp. Små, tynne figurer kan også bare tørke på benken, i vinduskarmen eller hvor du måtte ha plass til det.

Eldstejenta laget figurer i flere omganger før hele julekrybba var ferdig med både Maria, Josef, krybbe, Jesusbarn, esel, sauer, lam, vismenn, gjetere og englekor.

Når figurene var ferdig tørre så fant jeg fram litt akrylmaling og lot ungene male på figurene. Vanlige vannfarger kan også brukes.

IMG_3263-DeleVeldig sjarmerende julepynt synes jeg! For meg er det også en glede ved at ungene kjenner juleevangeliet og leiker seg med temaet.

Enkel påskemoro og snop for 30 kroner

En venninne av meg pleier å si at det mest miljøvennlige man kan gjøre er å tjene mindre penger. Jeg har ikke harde fakta som underbygger påstanden. Men det passer i alle fall med magefølelsen. Når vi har mindre å rutte med så forbruker vi mindre.

Vi er fem i familien vår og vi lever på litt mer enn en inntekt. Vi er ikke fattige og vi har alt vi trenger. Men likevel forbruker vi nok en del mindre enn mange av dem som lever rundt oss. Og – jeg tenker litt på hva ting koster når jeg handler mat. Jeg kjøper ikke alltid det billigste, jeg prøver å kjøpe økologisk og fairtrade når det finnes i butikken. Men jeg ser også på prisen.

Og jeg rynket litt på nesa da jeg så på påskemarsipanen i butikken. Det kostet over 30 kroner for noen få små søte egg. Så da bestemte jeg meg for heller å kjøpe en ferdig marsipan og  to plater lys kokesjokolade. Det kom på under 30 kroner.

Det beste i livet er gratis, heter det jo. Og man kan få mye moro for noen få kroner.

Vi supplerte med litt ymse som vi hadde i skapet fra før: gul konditorfarge, strøssel, grillspidd og sitronsaft.

Jeg lot ungene få boltre seg litt fritt. Det var ikke så super-enkelt å få sjokoladen til å feste til eggene. Det hadde sikkert funka bedre om jeg hadde valgt en litt dyrere variant av kokesjokolade. Eggene ble ikke så super-flotte som de som de solgte i butikken. Men vi fikk våre helt personlige påskemarsipanegg. Og de var det ekstra stas å kose seg med til dessert i dag;-) “Gjør-det-selv-gleden” gjelder for mat også.