Sy en spekkhogger

IMG_6458-Dele

Mamma, kan jeg sy noe?

Jeg sitter ved symaskinen en lørdagsformiddag da dette spørsmålet dukker opp fra uventet hold. Jeg er nesten ferdig med å sy en bursdagsgave som dattera mi skal få med seg i dagens bursdagsselskap. Men nå er det sønnen min på 8 år som ser på meg med forventning og har lyst til å sy. Jeg kan ikke huske at han har spurt om det før. Jovisst vil han gjerne at jeg skal sy noe til ham, men at han vil sy selv, det er en skjelden mulighet som vi vel ikke kan la gå fra oss?

–  Hva har du lyst til å sy da?
– Et kosedyr. En spekkhogger.

Jeg må smile. Denne gangen var ikke valget så uventet. Denne gutten er veldig interessert i naturvitenskap, leser “Vår ville verden” som sengelektyre og liker godt å sette oss andre i familien fast med sine faktaspørsmål om natur. Dagen før hadde han kost seg riktig med å brilliere over at spekkhogger er en delfin, noe mamma ikke visste. Jeg hevdet hardnakket at det var en hval – og vi måtte google for å komme til enighet om at vi begge hadde rett: Spekkhogger er en hval i delfinfamilien.

Mens jeg gjorde meg ferdig med bursdagsgaven fikk sønnen min leite i kurvene med stoffrester og se om han fant noe passende. Det tok ikke lang tid før et deilig sort velourstoff dukket fram. Perfekt mykt for et kosedyr. Kanskje ikke det letteste å sy av, men jeg hadde allerede regnet ut at vi nok måtte samarbeide om dette syprosjektet. Min erfaring med barn og søm tilsier at barna skjelden er tålmodige nok til å fikse alt selv, men det kan jo være gøy å gjøre noe sammen. Jeg gjør litt og de gjør litt.IMG_2667-Dele

For å få til å tegne et mønster måtte sønnen min finne noen bilder/tegninger av spekkhoggere. Jeg var ikke opptatt av å få helt riktige proporsjoner, men å få et kosedyr som ikke ble alt for vanskelig å få til. Jeg tegnet mønster og klippet to deler i det svarte velourstoffet, samtidig som jeg forklarte for barna hvordan dette skulle henge sammen. For at hvalen skulle bli hvit på undersiden måtte vi også klippe et hvitt stoff. Til dette fant vi et microfleece-stoff.

Sønnen min fikk sy det hvite stoffet fast i velourstoffet ved å sy på symaskinen. Det var første gang han prøvde å sy på maskin. Strechstoff er egentlig ikke det letteste å sy i, men med litt hjelp, så gikk det fint. Når hoveddelene skulle sys sammen så fant jeg det mest tjenlig å sy selv. Så fikk ungene være med å hjelpe til med å finne vatt som vi dyttet inni som fyllstoff.

IMG_2623-Dele IMG_2629-Dele

Etter fylling fikk sønnen min sy igjen åpningen for hånd. Å sy for hånd hadde han litt erfaring med fra skolen, der han har sydd en bamse.

IMG_2633-Dele

På dette tidspunktet syntes jeg at vi var ganske ferdige, og vi hadde ikke tid til mer akkurat da. En pause kan jo uansett være greit, barn har sjelden tålmodighet til å holde på i timevis om gangen. Men siden hvalen nå var litt ferdig var det jo mulig å leke med den, selv om den manglet de hvite feltene ved øynene og ryggfinnen.

Neste gang vi fikk ledig tid så klippet jeg til ryggfinnen, sydde to deler sammen og vi fylte den med vatt. Det var litt vanskelig å sy den fast på ryggen for hånd, så det trengte sønnen min litt hjelp med. Til øyne brukte sydde vi noen sting med en blå ulltråd. De hvite feltene ved øynene hadde nok vært enklere å sy på før vi sydde sammen, men vi fikk da festet de også på et vis – og så var vi enige om at delfinen var ferdig;-)

IMG_6451-Dele

Tips hvis du vil sy med barna i sommer:

  • Utnytt barnas interesser – sy noe som de synes er interessant.
  • Grip øyeblikkene når barna har lyst. Hvis sola skinner kan du ta med syprosjektet ut.
  • Bruk det du har – en restestoffskuff er gull verdt.
  • La barna bestemme mest mulig selv og veiled dem til smarte valg.
  • Varier mellom å la barna sy og klippe selv og at du gjør noe for dem og hjelper dem.

IMG_6465-Dele

Legg igjen en kommentar