Utesofa

Så heldige vi er som har en egen hage!

Jeg vokste opp i Nord-Norge, i fjæra, ved fjella. Der (nesten) alt var natur og vakkert… Da jeg flyttet til Kongsberg syntes jeg ikke det var verdt noe å kjøpe hus med utsikt. For det finnes jo ikke noe ordentlig utsikt her. Å se ut over mange hus, en dal, det var liksom ikke noe.

Nå ser jeg nok litt annerledes på det. I alle fall er jeg blitt mer glad i de nære tinga. Utsikt til et tre, for eksempel. Det går litt sånn vekslende med hageprosjektene. Men selv om plometreet har knekt noen greiner gjennom harde vintere, så er det vakkert når det blomstrer. Rododendronen også:

Men, nå skriver jeg meg helt bort, antageligvis… Jeg skulle jo skrive om den nye utesofaen. Det jeg prøver å komme til er at jeg setter pris på uterommene våre, verandaen og hagen. På den sida der ettermiddagssola er, har vi en terasse og der har vi hatt en paviljong/partytelt som ikke har funka helt sånn som vi ønska. Veggene blafra i vinden, myggnettingen holdt ikke vepsene unna og taket har ikke tålt å stå ute i vær og vind gjennom et par somre. 

Vi bestemte oss for å fornye litt og har brukt mye tid på å diskutere løsninger. Jeg er opptatt av at hvis vi først skal gjøre noe, så er det viktig at løsningen vi finner passer vårt behov og kan stå seg leeenge. Så får vi heller leve med at det koster litt, eller at det tar litt tid å gjennomføre. 

Vi kom fram til at en grei løsning kunne være en fastmontert levegg i kombinasjon med en uttrekkbar og en markise som gir ly for sol og regn. 

Møblene vi hadde tidligere ville ikke tåle å stå ute i regnvær, og det var hovedgrunnen til å fornye til en utesofa. I tillegg ville det gi oss et uterom som var mer egna for kos og avslapping, ikke bare et sted å spise middag. 

Mannen min bygde le-veggen, sofaen og bord som passer til. Vi kikka mye på ferdige puter, før vi ble enige om å ordne putene selv. Jeg ønska meg litt farger og begynte med å bestille tre forskjellige utestoffer fra Stoff &Stil. Stoffet heter Dralon og skal være både slitesterkt, skal tåle mye sol og litt regn. Det er muligens ikke så miljøvennlig, men her valgte jeg å satse på noe som varer. 

Til putene kjøpte vi to madrasser fra Jysk, som vi kuttet til passende størrelser med en isolasjonskniv (en tapetkniv fungerer muligens like bra). Mål for seteputene ble 62*60 cm og ryggputene 60*40 cm. 

Som utgangspunkt for syinga, så brukte jeg denne veiledningen fra Stoff & Stil.

Men jeg måtte naturligvis gjøre tingene litt på min egen måte. Istedet for å klippe hver av de 8 sidene for seg, så laget jeg en lang remse, som til sammen ble fire av sidene, og så sydde jeg bare på de to sidene, før jeg laget pyntekant rundt alle sidene. Etter klippingen, så sydde jeg på glidelåsene: 

Jeg satte ikke knappenåler, bare holdt stoffet stødig mens jeg sydde. Kjekt med egen trykkfot for glidelås!

Deretter satte jeg på sidestykkene, rette mot rette, slik at glidelåsen kom midt på den ene kortsiden: 

Etter søm av sidestykkene, klippet jeg av sømmon i hjørnene.

Deretter rettet jeg putetrekket og brukte strykhjernet for å presse sømmene og brette til der pyntestikningene skulle være:

Dattera min hjalp til med å sy pyntestikningene 1 cm fra kanten, på noen av putene. 

Så var den første puta ferdig, så er det bare å gjøre det samme med de neste 10. Mens vi holder på, er det mulig å leike litt med de som er ferdige: 

De to siste putene sydde jeg litt skrå i den ene enden, for at de skulle passe fint inn i hjørnet på sofaen. Så er sofahjørnet klart til å tas i bruk:

Mannen min bygde en putekasse som passer perfekt:

Velkommen til sommer og late dager i hagen!

Nyhetsbrev november 2018

Nå var det skikkelig lenge siden jeg sendte forrige nyhetsbrev. E-post-kassen min fylles fort opp med stort og smått av e-poster, på tross av at jeg er ganske så kresen på hva jeg sier «jatakk» til, av typen nyhetsbrev og reklame. Så derfor så har jeg vel tenkt at jeg ikke skriver noe, med mindre jeg har noe NYTT å fortelle. Men på et år så skjer det jo litt i alle fall, enten det føles stort eller lite.

Det viktigste i år har vel vært at jeg har satsa mer på systua og mindre på kurs og inspirasjon (blogg). I vår var det full fart med bunader som skulle sys inn eller ut, opp eller ned til konfirmasjoner og 17. mai.

En annen nyhet er at jeg har startet samarbeid med butikk Koseli’ i Bussedalen 1. Der selger jeg nå produktene som jeg syr og jeg jobber der hver torsdag fra 10-13. I tillegg til mine varer selger vi kristne bøker, noen gaveartikler og det meste av brukte ting. Bruktbutikken inneholder både klær, leker, glasstøy, bøker, mindre møbler og diverse annet. Etter hvert skal det også bli kafé. Lokalet i andre etasje brukes også til studenttreff, kunstutstillinger mm.

Nye produkter som jeg har til sydd for salg er i hovedsak ikke lagt i nettbutikken, så da må du innom butikken for å se disse. Noe har jeg delt på Facebooksiden. Hvis du ikke bor i Kongsberg, så sender jeg gjerne, bare ta kontakt. Det er imidlertid en del jobb med å legge ting i nettbutikken, så det har jeg ikke prioritert nå.

Det som har solgt best i nettbutikken er adventskalenderen som består av 24 nummererte poser. Jeg har sydd denne i litt ulike stoffer. Jeg begynte med noen gamle dynetrekk, så har jeg brukt restestoffer og gamle julegardiner. Nå har jeg bestilt inn noen nye julestoffer. Ønsker du å bestille en adventskalender og få den før desember, så må du bestille så snart som mulig. Hvis du kan tenke deg å sy en selv, eller trenger noen tips til hva du skal fylle den med, så kan du finne «oppskrift» og inspirasjon på dette blogginnlegget: http://kvilestein.no/2015/11/05/hyggelig-og-praktisk-adventskalender/

Ungene mine har alltid delt på en adventskalender, slik at det bare er et barn som får gave hver dag fram mot jul. Noen ganger kan «gaven» være et gavekort på en aktivitet, noe hyggelig vi gjør sammen. Så selv om vi har kalendergaver, så trenger det ikke være noe materielt. I fjor forsøkte vi noe nytt, ved at ungene fikk ansvar for å fylle noen av posene hver og gi en gave til hverandre og til oss voksne. Det tenker jeg at vi skal gjenta i år, for det var veldig hyggelig.

Har du begynt å tenke på julegaver? Jeg vegrer litt for å begynne å tenke på det for tidlig, for jeg synes ikke jula skal få ta alt for stor plass, og i alle fall vil jeg ikke bli lei av den før den faktisk kommer. Julegaver er vanskelig for meg, fordi jeg synes vi har så mye og trenger så lite – og det er fort gjort å «bomme» med det man kjøper, slik at vi bare bidrar til å fylle skapene våre enda mer og på en måte bare produsere mer søppel. Så kanskje det er verdt å starte litt tidlig med å tenke ut bra gaver? Gaver som både kan glede mottakeren, som er miljøvennlige og som kan støtte en liten lokal bedrift, må vel være som et slags «kinderegg», eller hva?

Jeg har noen produkter i mitt «sortiment», som jeg gjerne anbefaler til jul:

Bunadpose/klespose – en kjekk pose til å oppbevare penkjole, dress eller bunad. Sydd av brukte dynetrekk. Finnes i flere lengder og ulike mønstre. Lukking nede med knapper eller snøring/snorer.
Gymsekk – enkel lett gympose med bærereimer som er kjekk for barn som skal ha med gymtøy på skolen. Sydd i dusjforheng-stoff.
Skiftepose/strikkepose mm. Perfekt til babyen og til barn som skal ha skiftetøy på skole og i barnehagen. Barnets navn sydd på posen gjør dette til en unik personlig gave, og er veldig praktisk. Posene er også kjekke til strikketøyet eller annet håndarbeid. Disse er redesign, sydd av dynetrekk, gardiner el.l.
Fruktnett eller pakkepose? Enkle nett som du kan bruke i stedet for plastpose i fruktdisken. Redesign, sydd av blondegardin. Kan også brukes for å holde orden i kofferten når du skal ut å reise. Kjekt å kunne se igjennom posene, så er det lett å finne hva som er hvor.
Forkle – en klassiker som ikke går av moten? Jeg heier på å bruke forkle når du lager mat, for da unngår du vanskelige flekker som ødelegger klærne – og du kan unngå å vaske klærne mer enn nødvendig. Bra for miljøet og lettvint for deg! Disse som jeg har på lager er redesignet. Barnestørrelser kan du gjerne bestille!
Potteskjuler med favorittsitat eller bibelvers. Forny interiøret enkelt med en redesign potteskjuler – og legg vekt på noe som er viktig for deg (eller den du gir gaven til). Kan sys i forskjellige størrelser.

 

Alltid bruk for en veske til? Selv jeg må innrømme at det er kjekt med flere vesker i ulike størrelser. Kanskje har du en hobby som trenger en egen veske til sine ting? Ta gjerne en kikk på de dongeriveskene som ligger i nettbutikken. Ønsker du en personlig applikasjon eller tekst på, så kan du bestille det.
Handlenett/stort nett. Disse fine solide nettene er sydd i nye sterke stoffer.

Sitteunderlag i ull med navn eller applikasjon på er en varmende gave for en som er glad i å gå på tur, eller sitte på verandaen.
Gavekort på bunadsjustering, PC-veske, kjole… Det kjekke med gavekort er jo at mottakeren bestemmer.

Lykke til med gavekjøp og andre jule- og adventsforberedelser!

Ny symaskin – Janome Memory Craft 6700P

“Hvor mange symaskiner har du egentlig, mamma?”Ungene mine synes visst at det ble rent for mye nå, altså. 5, blir det vel. Mulig jeg kan kvitte meg med en eller 2, men… Alt til sitt bruk. Den første er for nostalgiens skyld – min farmors gamle maskin som man sveiver på for å få den til å gå. Det var visst den maskinen jeg lærte meg å sy på. Så har jeg Husquernamaskinen som jeg anskaffet meg da jeg flyttet hjemmefra, omtrent. Den er ganske så sliten og helt umulig på stretchstoffer. Men den beste til å komme til for å lappe buksebein for eksempel, siden  friarmen er så liten på den.

I desember 2012 kjøpte jeg meg en Janome-maskin hos Kakle. Oi, nå ble jeg skikkelig overraska over at det er så lenge siden. Trodde faktisk ikke det var mer enn 3 år, altså. Jaja, tida flyr – og den maskinen (som heter 4120 QDC) har igrunnen tjent meg fint og jeg har vært fornøyd med den. Så den har jeg sydd det meste på, både av bunadsfix og andre prosjekter. Med jevnlig service hos Kakle, som trengs, sikkert for alle, men særlig for meg som syr en god del bunader (og det loer mye og fyller opp inni maskinen).

I 2017 kjøpte jeg en owerlockmaskin – My Lock, og den er kjekk til sitt bruk.

Grunnen til at jeg nå har investert i enda en maskin (nr 5?)er vel primært at jeg ønsket en maskin som kunne ta enda tykkere stoffer (evt mange lag), for noen ganger når jeg f.eks syr i bunader så ville ikke “den gamle” maskinen sy pent gjennom alle stofflagene.

I tillegg gledet jeg meg til å få en maskin som kan sy litt breiere sømmer, 9 mm, mot 7 mm på den gamle.

Ny og “gammel” maskin sammen. Litt forskjell i størrelse.

Mannen min talte ned dagene til maskinen skulle komme, mens jeg var opptatt med å få litt orden i kaoset på syrommet før den kom. -Selgeren, Gry hos Kakle, anbefalte meg å sette meg ned med instruksjonsboka og bli litt kjent med de ulike funksjonene på maskinen – så det har jeg altså prøvd litt på.

Det første jeg måtte prøve på var å spole. Ikke så annerledes enn på den gamle maskinen. Når spolen var festa og tråden tredd mot spolen og gjennom det lille hullet, så skulle jeg altså bare holde i enden og trykke på knappen for spoling. OG HEI! Wow, den tok skikkelig av i full fart og jeg som liksom skulle stoppe etter bare et par runder for å klippe av enden… Ble visst litt sein med den klippinga, men ser ut til at det funka fint uansett. For å ikke bli så overrumpla neste gang så justerte jeg ned spolehastigheten fra 5 til 4, og da var det mer overkommelig å reagere til rett tid.

Det neste kule var nålitrederen. Jeg synes ikke det er spesielt vanskelig å tre nåla manuelt, men denne var likevel kul og litt tidsbesparende skulle jeg tro. Se funksjonen i bruk her:

Nettopp når jeg akkurat hadde fått symaskinen på plass, så fikk jeg spørsmål om å ta et oppdrag med noen deler til en combicamp som skulle fikses. Altså, reparere deler til et telt og sy noen sømmer på et par madrasser. Kult å få testa ut hvordan maskinen funka på litt større ting.

Greit med mye rom og stort arbeidsbord når større ting skal “tres inn i maskinen” for å komme til på rett sted.

En annen ting jeg kjente med en gang at jeg bare kommer til å bli så utrolig glad for er det at trykkfoten kan løftes opp et ekstra hakk – noe som er veldig greit når tykkere stoffer skal plasseres og også f.eks ved søm av glidelåser. Trykkfoten kan også løftes ved hjelp av kneløfteren – en stang som stikker ut fra maskinen og ned ved siden av kneet mitt, slik at jeg kan bruke kneet for å løfte trykkfoten. Kul funksjon som jeg ikke har vent meg helt til ennå. Må kanskje justere litt på vinkelen på den for å få det til å funke optimalt.

Søm midt på en dobbel madrass gikk helt greit å få til. Jeg brukte overtransportørenheten for å sikre at det øverste stoffet ikke dro seg skjevt i forhold til det nedre.

Ifølge instruksjonsboka så er overtransportøren “svært effektiv når du syr med materialer som er vanskelig å føre, slik som PVC-belagt stoff eller lær. Den stopper også lagene fra å flytte på seg.” Jeg fikk testa den med å sy i regntøystoff og det var veldig deilig å oppleve at stoffene ikke dro seg i forhold til hverandre, eller at trykkfoten liksom sugde seg fast.

Det var vel i grunnen sånn omtrent så langt jeg var kommet til nå. Gleder meg til å ta fatt på nye syprosjekter. Hvis du har noe du ønsker å få fiksa, eller noe jeg kan sy for deg, så ta gjerne kontakt. Og hvis du tenker på å kjøpe deg ny symaskin, så anbefaler jeg Kakle, altså! For meg er det et “must” å ha tilgang til service-verksted så nært og å kunne spørre om hjelp hvis det skulle oppstå problemer.

Fra nettingskjorte til luftig bærenett

Blant alle ting som ligger i skapet og som ikke blir brukt lengre… ikke fordi de er utslitt eller ødelagt eller stygge… bare ikke helt i vinden lengre… hadde jeg en hekla topp. Har hekla den sjøl til og med;-) Og da er det jo ekstra vanskelig å kvitte seg med.

Så, da bestemte jeg meg for at nettingtopp skal bli netting-nett på 1-2-3.

1 – Finn fram et stoff til bunn.

2 – Klipp bunnen til i en passende fasong som har omkrets lik nedre kant på toppen. Jeg valgte en oval form og festet med nåler rundt kanten:

3 – Still inn symaskinen på en søm som kaster over og syr sammen og sy delene sammen:

Og vips så har du et flott nett. Til skittentøyet, for eksempel. Til å oppbvare treningstøyet i. Til handlenett… Bare fantasien som setter grenser her!

Nyttårshilsen 2018

Hei og godt nyttår!

IMG_20180104_120929_resized_20180104_121056350

Vinteren har virkelig satt inn for alvor her i Kongsberg den siste tida. Jeg synes det er herlig når sola titter inn vinduet mitt på kontoret. Jeg vet at det går mot lysere tider og all snøen gir varierte muligheter for uteliv både for liten og stor.

Vintertida inspirerer meg ofte til strikking. Jeg liker å ha noe «mellom henda» og helst å lage mine egne mønster og modeller. Men det viktigste for meg er gjerne at jeg strikker fordi jeg trenger noe, eller ønsker meg noe i alle fall. Gode strikkavotter er et «must» for meg om vinteren, og nå var alle mine ganske utslitt. IMG_20180108_130322_resized_20180108_010407517Jeg prøver å være flink til å stoppe, men nå var det på tide med et nytt par også. Sønnen min ønsker seg ei ny lue – og på tross av at han har sikkert 6 forskjellige luer, så er det kanskje riktig at han ikke har ei god og varm ei som sitter godt ved ørene. Jeg har sagt at jeg må strikke ferdig vottene først i alle fall. Så nå lurer han på når jeg blir ferdig med vottene…

Jeg har bestemt meg for å satse på et nytt strikkekurs fra slutten av januar. Kurset som jeg hadde i fjor på denne tida var veldig vellykka og jeg ønsker at flere skal få glede seg over å «ta nye steg» i strikkeverden. Kurset går på dagtid fordi jeg erfarer at det er da det er mulig for både meg og andre å få det til. Det passer for nybegynnere, men også for strikkere på alle nivåer. Det er alltid noe nytt å lære. Jeg har mål om at det skal være en hyggelig sosial arena og at alle kan komme med sitt eget ambisjonsnivå. De som har tatt kurs hos meg før og er hjertelig velkommen tilbake. Kjenner du noen du kan anbefale kurset for, så er jeg veldig takknemlig for det. Vil du vite mer om kurset eller dele info med dine venner så finner du kurset som arrangement på Facebook her: https://www.facebook.com/events/138433760172095/ og info og påmelding via nettsiden: http://kvilestein.no/strikkekurs/strikkekurs-formiddagsstrikk-vinter-2018/

I førjulstida så har jeg jobbet med å sy en del gaver. Det er gøy når noen velger å bestille redesigngaver fra Kvilestein. Skal du gi gave til noen, så bestill gjerne noe unikt og miljøvennlig fra systua her. En kikk på nettsida og Facebooksida kan gi noen tips om hva jeg lager, har jeg ikke det du ønsker i nettbutikken, så kan du gjerne bestille ut i fra egne ønsker.

Ellers så opplever jeg at stadig flere kommer til meg med bunader som trenger å sys om. Det er hyggelig å få gode tilbakemeldinger og anbefalinger. Trenger din bunad å justeres før 17. mai, så kom gjerne med den allerede nå.

 

Finn skatter i naturen – og pynt opp i høstmørket

IMG_20171119_160609-DeleDet er novemberlørdag og jeg og ungene vet ikke riktig hva vi skal finne på. Vi trenger en tur ut, synes i alle fall jeg. Været er fint – men det er ikke snø til å gå på ski eller ake… På veien er det glatt og ikke føre for sparkesykkelen heller…

Da foreslår jeg at vi kan ta en tur i skogen og finne noen greiner som vi kan lage adventspynt av? Jeg har lyst til å lage en kjegle som vi kan ha utelys på. Eldstejenta mi får lyst til å lage en hjertekrans, mens lillesnupp finner ut (ved hjelp av et bilde vi fant på nettet) at hun vil finne pinner som hun kan lage et juletre av… Og sønnen min – vel, for å være helt ærlig så ble han med under tvang. Dørstokkmila er som kjent lang noen ganger, men så snart vi var ute av døra så var det meste greit. Ungene som ikke syntes det var noe å finne på ute, fant plutselig på den ene leiken etter den andre… Vi så et ekorn, som pilte opp i et tre og satt der og spiste en kongle. Det var ikke så lett å ta bilde av det med mobilen…

IMG_20171118_130922-Dele

Det ble mest mor som kutta greiner. Noen lange til kjegla og noen mindre til hjertekransen. Til slutt ville vi ha noen kongler til å pynte opp med. Det var ikke så lett å finne fine kongler på bakken, så da måtte det litt klatring til.

IMG_20171118_134005-Dele

IMG_20171118_134037-DeleVel hjemme igjen så fant vi ut at det kanskje var greiest å ta med greinene inn for å lage noe med de… Jeg brukte ståltråd for å feste greinene til kjegla sammen i toppen, og for å få den til å stå stødig, så festet jeg også pinner rundt nederst fra grein til grein. Kryss-surringer fungerer fint.

IMG_1169-Dele

Når kjegla var montert, pyntet jeg den med en julelenke og en snøkrystall som ungene har laget av nabbiperler. Og så til slutt en lyskjede.

IMG_1179-Dele

Eldstejenta fiksa det meste av hjertekransen selv, bare med ørlite hjelp til å holde. Fant ut at det var greiest å begynne med et par greiner og så feste på flere etter hvert. Tynn ståltråd funka fint til å feste med.

IMG_1170-Dele

Kongler og pinner har vi fortsatt liggende – kanskje vi får brukt dem hvis vi kjeder oss en annen dag.

IMG_1177-Dele

Velkommen til oss! IMG_1181-Dele

Tøffe reparasjoner!

I fjor høst blogget jeg om utstyrspress ved skolestart og proklamerte fornøyd at minstesnuppa i familien her var stolt og fornøyd over å arve skolesekk etter storesøster. IMG_7834-DeleVel et år etter er sekken fortsatt i daglig bruk. Imidlertid kan jeg vel like gjerne innrømme at etter over 4 år (?) med tøffe skoledager kan vel selv en kvalitets-sekk trenge noen reparasjoner. Det siste nå var at den plast-spenna som er til å feste brystreima var knekt og ikke mulig å bruke lengre.

Og… selv her i huset kan det ta sin tid å faktisk få satt seg ned og få gjort sånt noe. For når kommer du på ting trenger å repareres? Når du skal bruke det så klart! Og når ungen legger i vei med sekken på snei, uten brystreima som skulle holde den på plass, så har du jo ingen mulighet til å få gjort noe med saken. Og når sekken kommer hjem igjen og henger fint på knaggen sin, hvem tenker på den brystreima da, vel? Nei, da er det lekser og middag og aktiviteter og masse annet på planen.

Men denne uka tenkte jeg at nå må det jammen bli en slutt på sånt slurv og nå skal jeg skrive en huskelapp og dessuten si til sekke-eieren at hun må minne meg på det i kveld! Så da kom sekken til sy-rommet og jeg fant en ny (gammel) spenne til brystreima og sprettet opp og sydde på! Alt i alt var det hele ganske enkelt og fort unnagjort.IMG_20171011_212148_resized_20171014_105236808IMG_20171012_080507_resized_20171014_105232587

Kvilestein-tips for tøffe reparasjoner:

  1. Ta gjerne vare på spenner fra sekker, vesker og annet som er utslitt før du gir de til Fretex eller andre som gjenvinner sådanne saker. Så har du noen liggende som kan brukes når noe går i stykker, eller du skal sy noe…
  2. Har du en symaskin så vil den antakelig klare jobben med å sy igjennom reimer og kraftige stoffer. MEN HUSK å skifte til en kraftig nål, 100 er fint.
  3. Bruk gjerne en kraftigere sytråd til jobben for eksempel bjørnetråd eller en sterk denimtråd. Har du ikke det for hånden så sy flere ganger fram og tilbake eller bruk en trippel rettsøm.
  4. Og for øvrig: Det tar ikke kortere tid om du venter noen måneder med å gjøre det – så det gjelder i grunnen å bare ta tak i det med det samme! Skriv en huskelapp eller sett opp en reparasjonskveld i kalenderen!IMG_20171012_080511_resized_20171014_105234967

Så var snuppa klar for skoledagen! Har du noen reparasjoner liggende som skulle vært gjort? Kom gjerne med spørsmål, erfaringer og tips i kommentarfeltet!

Nytt strikkekurs høsten 2017

Hverdagene er her igjen! Jeg gleder meg over å kunne bruke formiddagene ved symaskinen og på hjemmekontoret mitt. Legge planer for ukene som kommer og tenke på hvordan jeg vil at hverdagene mine skal være.

Jeg planlegger et nytt strikkekurs på dagtid fra 21. september. Kan du tenke deg å bli med på det, eller kjenner du noen som kunne ha glede av det? Del gjerne infoen med dine venner! Mer informasjon finner du på: http://kvilestein.no/strikkekurs/strikkekurs-formiddagsstrikk-hosten-2017/

IMG_2062-Dele

Restemuffins

IMG_20170606_112959_resized_20170615_111238281-Dele

Jeg er litt usikker på om alt kan kalles muffins hvis du steiker det i en muffin-form? Det kan være at jeg gir ungene feil assossiasjoner hvis jeg sier at i dag skal vi ha muffins til middag? Egentlig er dette en slags scones med middagsrester som passer perfekt for folk på farten. Til å ta med på sommeravslutning, til å spise i bilen på vei til hytta (eller hvor du nå har tenkt deg), eller som picnic-mat på sånne herlige sommerdager hvor ingen vil være inne og spise kjøttkaker – De vil heller dra å bade så klart! Eller som lunsj på jobben når du er lei av brødskiver? Kort sagt, veldig enkelt og anvendelig. Beregn 30-40 minutter på å lage de.

Jeg prøver ikke å slå meg opp som matblogger, altså. Men våger meg på denne enkle retten som jeg mener er perfekt for å bruke opp rester som finnes i kjøleskapet.

Basis-røra lager du på følgende måte (sånn ca):

Bland i hop:

  • 550 gram mel (jeg tar gjerne halvparten hvetemel og resten fin sammalt hvete, evt litt havremel)
  • 1 ss sukker (kan sløyfes)
  • 1 ss bakepulver
  • 75 gram flytende margarin (eller smeltet margarin)
  • 4 dl melk (sur eller søt)
  • 2 egg (kan sløyfes)

Deretter putt oppi hva som måtte gjøre kjøleskapet mer ryddig, eller hva du har lyst på eller hva du tenker vil gjøre godt i “muffinsene”!

Denne gangen brukte jeg:

  • En liten boks paprika i biter
  • Litt rester av tacokjøttdeig
  • En halv grillet svinekotelett (uten bein, i biter)
  • Litt kokt gulrot i biter (revet rå gulrot er også godt)
  • En halv tomat i biter
  • Litt revet ost
  • Et halvt beger cottage cheece
  • Litt potetmos

Fordel røra i små muffinsformer og steik de ca 15 minutter på 200 grader.

Spises varme eller kalde. Våre tålte greit å bli puttet i en plastboks mens de ennå var varme. Vi spiste dem mens vi ventet på neste time på sykehuset og tok med de gjenværende på sommeravslutning;-)

IMG_20170606_112930_resized_20170615_111236368-Dele

Lappe med SASHIKO

Bukser som det slites hull på forekommer stadig vekk i vår familie. Mannen og jeg sliter buksene mest i baken. Vi liker å tro at det er fordi vi sykler så mye. På ungenes bukser går det verst ut over knærne.

Så – jeg prøver meg stadig med ulike typer lapping. For buksene er jo gjerne helt fine utenom akkurat der de har fått hull. Lapping kan gjøres nesten usynlig eller meget dekorativt. Denne gangen fikk jeg bestilling fra eldstejenta – som hadde funnet et bilde i et reklame-hobby-magasin:

Sashiko er tydeligvis en gammel japansk teknikk som brukes for å forsterke og reparere klær. Jeg hadde aldri prøvd det før, så det var jo gøy å utforske en ny teknikk. Buksa hadde hull på begge knærne, men jeg utvidet disse litt med saksa, for å at stoffet på lappen skulle synes litt mer. Jeg kastet over kantene på lappene og festet dette på innsiden av hullet med nåler:IMG_3394-Dele

Deretter fant jeg fram en hvit brodertråd som jeg delte i to for å få den tynn nok til at det var greit å få nåla med tråden gjennom dongeristoffet. Så sydde jeg lappen fast med enkle rette sting: IMG_3395-Dele

Deretter gjentok jeg prosessen på det andre beinet. Og resultatet ble slik: IMG_3397-DeleSnuppa ble fornøyd. Jeg er imidlertid litt usikker på hvor lenge det vil holde. Lett å dra ut den brodertråden skulle jeg tro. Vel, vel: akkurat nå har vi i alle fall ei bukse som kan brukes!