Utesofa

Så heldige vi er som har en egen hage!

Jeg vokste opp i Nord-Norge, i fjæra, ved fjella. Der (nesten) alt var natur og vakkert… Da jeg flyttet til Kongsberg syntes jeg ikke det var verdt noe å kjøpe hus med utsikt. For det finnes jo ikke noe ordentlig utsikt her. Å se ut over mange hus, en dal, det var liksom ikke noe.

Nå ser jeg nok litt annerledes på det. I alle fall er jeg blitt mer glad i de nære tinga. Utsikt til et tre, for eksempel. Det går litt sånn vekslende med hageprosjektene. Men selv om plometreet har knekt noen greiner gjennom harde vintere, så er det vakkert når det blomstrer. Rododendronen også:

Men, nå skriver jeg meg helt bort, antageligvis… Jeg skulle jo skrive om den nye utesofaen. Det jeg prøver å komme til er at jeg setter pris på uterommene våre, verandaen og hagen. På den sida der ettermiddagssola er, har vi en terasse og der har vi hatt en paviljong/partytelt som ikke har funka helt sånn som vi ønska. Veggene blafra i vinden, myggnettingen holdt ikke vepsene unna og taket har ikke tålt å stå ute i vær og vind gjennom et par somre. 

Vi bestemte oss for å fornye litt og har brukt mye tid på å diskutere løsninger. Jeg er opptatt av at hvis vi først skal gjøre noe, så er det viktig at løsningen vi finner passer vårt behov og kan stå seg leeenge. Så får vi heller leve med at det koster litt, eller at det tar litt tid å gjennomføre. 

Vi kom fram til at en grei løsning kunne være en fastmontert levegg i kombinasjon med en uttrekkbar og en markise som gir ly for sol og regn. 

Møblene vi hadde tidligere ville ikke tåle å stå ute i regnvær, og det var hovedgrunnen til å fornye til en utesofa. I tillegg ville det gi oss et uterom som var mer egna for kos og avslapping, ikke bare et sted å spise middag. 

Mannen min bygde le-veggen, sofaen og bord som passer til. Vi kikka mye på ferdige puter, før vi ble enige om å ordne putene selv. Jeg ønska meg litt farger og begynte med å bestille tre forskjellige utestoffer fra Stoff &Stil. Stoffet heter Dralon og skal være både slitesterkt, skal tåle mye sol og litt regn. Det er muligens ikke så miljøvennlig, men her valgte jeg å satse på noe som varer. 

Til putene kjøpte vi to madrasser fra Jysk, som vi kuttet til passende størrelser med en isolasjonskniv (en tapetkniv fungerer muligens like bra). Mål for seteputene ble 62*60 cm og ryggputene 60*40 cm. 

Som utgangspunkt for syinga, så brukte jeg denne veiledningen fra Stoff & Stil.

Men jeg måtte naturligvis gjøre tingene litt på min egen måte. Istedet for å klippe hver av de 8 sidene for seg, så laget jeg en lang remse, som til sammen ble fire av sidene, og så sydde jeg bare på de to sidene, før jeg laget pyntekant rundt alle sidene. Etter klippingen, så sydde jeg på glidelåsene: 

Jeg satte ikke knappenåler, bare holdt stoffet stødig mens jeg sydde. Kjekt med egen trykkfot for glidelås!

Deretter satte jeg på sidestykkene, rette mot rette, slik at glidelåsen kom midt på den ene kortsiden: 

Etter søm av sidestykkene, klippet jeg av sømmon i hjørnene.

Deretter rettet jeg putetrekket og brukte strykhjernet for å presse sømmene og brette til der pyntestikningene skulle være:

Dattera min hjalp til med å sy pyntestikningene 1 cm fra kanten, på noen av putene. 

Så var den første puta ferdig, så er det bare å gjøre det samme med de neste 10. Mens vi holder på, er det mulig å leike litt med de som er ferdige: 

De to siste putene sydde jeg litt skrå i den ene enden, for at de skulle passe fint inn i hjørnet på sofaen. Så er sofahjørnet klart til å tas i bruk:

Mannen min bygde en putekasse som passer perfekt:

Velkommen til sommer og late dager i hagen!

Ny symaskin – Janome Memory Craft 6700P

“Hvor mange symaskiner har du egentlig, mamma?”Ungene mine synes visst at det ble rent for mye nå, altså. 5, blir det vel. Mulig jeg kan kvitte meg med en eller 2, men… Alt til sitt bruk. Den første er for nostalgiens skyld – min farmors gamle maskin som man sveiver på for å få den til å gå. Det var visst den maskinen jeg lærte meg å sy på. Så har jeg Husquernamaskinen som jeg anskaffet meg da jeg flyttet hjemmefra, omtrent. Den er ganske så sliten og helt umulig på stretchstoffer. Men den beste til å komme til for å lappe buksebein for eksempel, siden  friarmen er så liten på den.

I desember 2012 kjøpte jeg meg en Janome-maskin hos Kakle. Oi, nå ble jeg skikkelig overraska over at det er så lenge siden. Trodde faktisk ikke det var mer enn 3 år, altså. Jaja, tida flyr – og den maskinen (som heter 4120 QDC) har igrunnen tjent meg fint og jeg har vært fornøyd med den. Så den har jeg sydd det meste på, både av bunadsfix og andre prosjekter. Med jevnlig service hos Kakle, som trengs, sikkert for alle, men særlig for meg som syr en god del bunader (og det loer mye og fyller opp inni maskinen).

I 2017 kjøpte jeg en owerlockmaskin – My Lock, og den er kjekk til sitt bruk.

Grunnen til at jeg nå har investert i enda en maskin (nr 5?)er vel primært at jeg ønsket en maskin som kunne ta enda tykkere stoffer (evt mange lag), for noen ganger når jeg f.eks syr i bunader så ville ikke “den gamle” maskinen sy pent gjennom alle stofflagene.

I tillegg gledet jeg meg til å få en maskin som kan sy litt breiere sømmer, 9 mm, mot 7 mm på den gamle.

Ny og “gammel” maskin sammen. Litt forskjell i størrelse.

Mannen min talte ned dagene til maskinen skulle komme, mens jeg var opptatt med å få litt orden i kaoset på syrommet før den kom. -Selgeren, Gry hos Kakle, anbefalte meg å sette meg ned med instruksjonsboka og bli litt kjent med de ulike funksjonene på maskinen – så det har jeg altså prøvd litt på.

Det første jeg måtte prøve på var å spole. Ikke så annerledes enn på den gamle maskinen. Når spolen var festa og tråden tredd mot spolen og gjennom det lille hullet, så skulle jeg altså bare holde i enden og trykke på knappen for spoling. OG HEI! Wow, den tok skikkelig av i full fart og jeg som liksom skulle stoppe etter bare et par runder for å klippe av enden… Ble visst litt sein med den klippinga, men ser ut til at det funka fint uansett. For å ikke bli så overrumpla neste gang så justerte jeg ned spolehastigheten fra 5 til 4, og da var det mer overkommelig å reagere til rett tid.

Det neste kule var nålitrederen. Jeg synes ikke det er spesielt vanskelig å tre nåla manuelt, men denne var likevel kul og litt tidsbesparende skulle jeg tro. Se funksjonen i bruk her:

Nettopp når jeg akkurat hadde fått symaskinen på plass, så fikk jeg spørsmål om å ta et oppdrag med noen deler til en combicamp som skulle fikses. Altså, reparere deler til et telt og sy noen sømmer på et par madrasser. Kult å få testa ut hvordan maskinen funka på litt større ting.

Greit med mye rom og stort arbeidsbord når større ting skal “tres inn i maskinen” for å komme til på rett sted.

En annen ting jeg kjente med en gang at jeg bare kommer til å bli så utrolig glad for er det at trykkfoten kan løftes opp et ekstra hakk – noe som er veldig greit når tykkere stoffer skal plasseres og også f.eks ved søm av glidelåser. Trykkfoten kan også løftes ved hjelp av kneløfteren – en stang som stikker ut fra maskinen og ned ved siden av kneet mitt, slik at jeg kan bruke kneet for å løfte trykkfoten. Kul funksjon som jeg ikke har vent meg helt til ennå. Må kanskje justere litt på vinkelen på den for å få det til å funke optimalt.

Søm midt på en dobbel madrass gikk helt greit å få til. Jeg brukte overtransportørenheten for å sikre at det øverste stoffet ikke dro seg skjevt i forhold til det nedre.

Ifølge instruksjonsboka så er overtransportøren “svært effektiv når du syr med materialer som er vanskelig å føre, slik som PVC-belagt stoff eller lær. Den stopper også lagene fra å flytte på seg.” Jeg fikk testa den med å sy i regntøystoff og det var veldig deilig å oppleve at stoffene ikke dro seg i forhold til hverandre, eller at trykkfoten liksom sugde seg fast.

Det var vel i grunnen sånn omtrent så langt jeg var kommet til nå. Gleder meg til å ta fatt på nye syprosjekter. Hvis du har noe du ønsker å få fiksa, eller noe jeg kan sy for deg, så ta gjerne kontakt. Og hvis du tenker på å kjøpe deg ny symaskin, så anbefaler jeg Kakle, altså! For meg er det et “must” å ha tilgang til service-verksted så nært og å kunne spørre om hjelp hvis det skulle oppstå problemer.

Fra nettingskjorte til luftig bærenett

Blant alle ting som ligger i skapet og som ikke blir brukt lengre… ikke fordi de er utslitt eller ødelagt eller stygge… bare ikke helt i vinden lengre… hadde jeg en hekla topp. Har hekla den sjøl til og med;-) Og da er det jo ekstra vanskelig å kvitte seg med.

Så, da bestemte jeg meg for at nettingtopp skal bli netting-nett på 1-2-3.

1 – Finn fram et stoff til bunn.

2 – Klipp bunnen til i en passende fasong som har omkrets lik nedre kant på toppen. Jeg valgte en oval form og festet med nåler rundt kanten:

3 – Still inn symaskinen på en søm som kaster over og syr sammen og sy delene sammen:

Og vips så har du et flott nett. Til skittentøyet, for eksempel. Til å oppbvare treningstøyet i. Til handlenett… Bare fantasien som setter grenser her!

Nyttårshilsen 2018

Hei og godt nyttår!

IMG_20180104_120929_resized_20180104_121056350

Vinteren har virkelig satt inn for alvor her i Kongsberg den siste tida. Jeg synes det er herlig når sola titter inn vinduet mitt på kontoret. Jeg vet at det går mot lysere tider og all snøen gir varierte muligheter for uteliv både for liten og stor.

Vintertida inspirerer meg ofte til strikking. Jeg liker å ha noe «mellom henda» og helst å lage mine egne mønster og modeller. Men det viktigste for meg er gjerne at jeg strikker fordi jeg trenger noe, eller ønsker meg noe i alle fall. Gode strikkavotter er et «must» for meg om vinteren, og nå var alle mine ganske utslitt. IMG_20180108_130322_resized_20180108_010407517Jeg prøver å være flink til å stoppe, men nå var det på tide med et nytt par også. Sønnen min ønsker seg ei ny lue – og på tross av at han har sikkert 6 forskjellige luer, så er det kanskje riktig at han ikke har ei god og varm ei som sitter godt ved ørene. Jeg har sagt at jeg må strikke ferdig vottene først i alle fall. Så nå lurer han på når jeg blir ferdig med vottene…

Jeg har bestemt meg for å satse på et nytt strikkekurs fra slutten av januar. Kurset som jeg hadde i fjor på denne tida var veldig vellykka og jeg ønsker at flere skal få glede seg over å «ta nye steg» i strikkeverden. Kurset går på dagtid fordi jeg erfarer at det er da det er mulig for både meg og andre å få det til. Det passer for nybegynnere, men også for strikkere på alle nivåer. Det er alltid noe nytt å lære. Jeg har mål om at det skal være en hyggelig sosial arena og at alle kan komme med sitt eget ambisjonsnivå. De som har tatt kurs hos meg før og er hjertelig velkommen tilbake. Kjenner du noen du kan anbefale kurset for, så er jeg veldig takknemlig for det. Vil du vite mer om kurset eller dele info med dine venner så finner du kurset som arrangement på Facebook her: https://www.facebook.com/events/138433760172095/ og info og påmelding via nettsiden: http://kvilestein.no/strikkekurs/strikkekurs-formiddagsstrikk-vinter-2018/

I førjulstida så har jeg jobbet med å sy en del gaver. Det er gøy når noen velger å bestille redesigngaver fra Kvilestein. Skal du gi gave til noen, så bestill gjerne noe unikt og miljøvennlig fra systua her. En kikk på nettsida og Facebooksida kan gi noen tips om hva jeg lager, har jeg ikke det du ønsker i nettbutikken, så kan du gjerne bestille ut i fra egne ønsker.

Ellers så opplever jeg at stadig flere kommer til meg med bunader som trenger å sys om. Det er hyggelig å få gode tilbakemeldinger og anbefalinger. Trenger din bunad å justeres før 17. mai, så kom gjerne med den allerede nå.

 

Finn skatter i naturen – og pynt opp i høstmørket

IMG_20171119_160609-DeleDet er novemberlørdag og jeg og ungene vet ikke riktig hva vi skal finne på. Vi trenger en tur ut, synes i alle fall jeg. Været er fint – men det er ikke snø til å gå på ski eller ake… På veien er det glatt og ikke føre for sparkesykkelen heller…

Da foreslår jeg at vi kan ta en tur i skogen og finne noen greiner som vi kan lage adventspynt av? Jeg har lyst til å lage en kjegle som vi kan ha utelys på. Eldstejenta mi får lyst til å lage en hjertekrans, mens lillesnupp finner ut (ved hjelp av et bilde vi fant på nettet) at hun vil finne pinner som hun kan lage et juletre av… Og sønnen min – vel, for å være helt ærlig så ble han med under tvang. Dørstokkmila er som kjent lang noen ganger, men så snart vi var ute av døra så var det meste greit. Ungene som ikke syntes det var noe å finne på ute, fant plutselig på den ene leiken etter den andre… Vi så et ekorn, som pilte opp i et tre og satt der og spiste en kongle. Det var ikke så lett å ta bilde av det med mobilen…

IMG_20171118_130922-Dele

Det ble mest mor som kutta greiner. Noen lange til kjegla og noen mindre til hjertekransen. Til slutt ville vi ha noen kongler til å pynte opp med. Det var ikke så lett å finne fine kongler på bakken, så da måtte det litt klatring til.

IMG_20171118_134005-Dele

IMG_20171118_134037-DeleVel hjemme igjen så fant vi ut at det kanskje var greiest å ta med greinene inn for å lage noe med de… Jeg brukte ståltråd for å feste greinene til kjegla sammen i toppen, og for å få den til å stå stødig, så festet jeg også pinner rundt nederst fra grein til grein. Kryss-surringer fungerer fint.

IMG_1169-Dele

Når kjegla var montert, pyntet jeg den med en julelenke og en snøkrystall som ungene har laget av nabbiperler. Og så til slutt en lyskjede.

IMG_1179-Dele

Eldstejenta fiksa det meste av hjertekransen selv, bare med ørlite hjelp til å holde. Fant ut at det var greiest å begynne med et par greiner og så feste på flere etter hvert. Tynn ståltråd funka fint til å feste med.

IMG_1170-Dele

Kongler og pinner har vi fortsatt liggende – kanskje vi får brukt dem hvis vi kjeder oss en annen dag.

IMG_1177-Dele

Velkommen til oss! IMG_1181-Dele

Lappe med SASHIKO

Bukser som det slites hull på forekommer stadig vekk i vår familie. Mannen og jeg sliter buksene mest i baken. Vi liker å tro at det er fordi vi sykler så mye. På ungenes bukser går det verst ut over knærne.

Så – jeg prøver meg stadig med ulike typer lapping. For buksene er jo gjerne helt fine utenom akkurat der de har fått hull. Lapping kan gjøres nesten usynlig eller meget dekorativt. Denne gangen fikk jeg bestilling fra eldstejenta – som hadde funnet et bilde i et reklame-hobby-magasin:

Sashiko er tydeligvis en gammel japansk teknikk som brukes for å forsterke og reparere klær. Jeg hadde aldri prøvd det før, så det var jo gøy å utforske en ny teknikk. Buksa hadde hull på begge knærne, men jeg utvidet disse litt med saksa, for å at stoffet på lappen skulle synes litt mer. Jeg kastet over kantene på lappene og festet dette på innsiden av hullet med nåler:IMG_3394-Dele

Deretter fant jeg fram en hvit brodertråd som jeg delte i to for å få den tynn nok til at det var greit å få nåla med tråden gjennom dongeristoffet. Så sydde jeg lappen fast med enkle rette sting: IMG_3395-Dele

Deretter gjentok jeg prosessen på det andre beinet. Og resultatet ble slik: IMG_3397-DeleSnuppa ble fornøyd. Jeg er imidlertid litt usikker på hvor lenge det vil holde. Lett å dra ut den brodertråden skulle jeg tro. Vel, vel: akkurat nå har vi i alle fall ei bukse som kan brukes!

Deilig, myk, strikka hals

Nå vet jeg hva du kan strikke til meg, mamma! En sånn!

Vi er i en klesbutikk (det er ikke en vane vi har altså, men vi hadde en julegave som måtte byttes) og 11-åringen min holder opp en vid, strikka “hals”:

IMG_3266

At hun har hundre skjerf og buffer fra før velger jeg å ignorere i dette tilfellet. For dette kunne jo være et inspirerende prosjekt. Og jeg er ikke så gira på å strikke fornuftige ting som ingen vil bruke. Jeg knipsa et par bilder i butikken. Jeg føler at dette ble litt plagiat, altså, men jeg måtte jo sørge for å huske hva det var 11-åringen ønsket seg.

Vi gikk sammen i garnbutikken og jeg prøvde fortvilet å forklare jentungen at det ikke var aktuelt for meg å kjøpe et garn som kostet hundre kroner per nøste. “Hvis vi kjøper et tynt garn som jeg strikker dobbelt med, så vil det se ut som om det er tykt. ” Hm, det var visst vanskelig å forstå. Vi kjøpte to nøster med “Drops baby merino” i en lys gråfarge. Jeg antar at halsen vi så på i butikken var strikket i en akrylblanding. Ved å velge ull får vi en hals som er mye varmere. Baby-ull-garnet er dessuten både mykt og deilig.

Jeg fant fram en tykk rundpinne. Det jeg hadde for hånden var nr 6.

IMG_9083-Dele

Oppskriften ble til mens jeg strikket. Deler den her:

Legg opp 100 masker med dobbelt garn på rundpinne nr 6.
Strikk 8 omganger vrangbordstrikk: 1 rett og en vrang.
På den 9. omgangen strikk alle masker rett samtidig som du øker med en maske for hver 5. maske. Etter økning har du 120 masker.
Start mønsterstrikk på den 10. omgangen:
Mønsteret går slik:
1. omgang: *2r, 2 vr, 1r, 3 vr*, gjenta fra * til * ut omgangen.
2. omgang: *2r, 3vr, 1r, 2vr*, gjenta fra * til * ut omgangen.
3. omgang: Strikk som 1. omgang
4. omgang: *Ta første maske av pinnen og sett den på en hjelpepinne, strikk 1 m r, strikk masken fra hjelpepinnen rett, 3vr, 1r, 2vr*, gjenta fra * til * ut omgangen.

Gjenta disse fire omgangene til halsen er så lang som du ønsker før avslutning med vrangbord. I overgangen til avsluttende vrangbord strikk en omgang med rett hvor du tar sammen 1 maske for hver sjette maske slik: *Strikk 4 m, 2m sammen* gjenta fra * til * ut omgangen. Deretter strikk 8 omganger med vrangbord: 1 r, 1vr, 1r, 1 vr osv.

Fell av. Fest trådene. Ta på halsen og nyt den lune varmen i vinterkulda! IMG_9088-Dele

Jeg brukte 2 garnnøster og passet på å felle av før garnet tok slutt.

IMG_9081-Dele

Enkel klespose til oppbevaring av penklærne

bunadposeEndelig tok jeg meg tid til å sy en tøypose til å oppbevare bunaden min i. Jeg er jo opptatt av å ta vare på tingene mine – og bunaden er både verdifull og vanskelig å erstatte. Jeg vet at jeg ikke burde oppbevare den i plastikk, på grunn av at det blir for tett. Mannen min har en sånn fin tøypose med glidelås som han fikk sammen med bunaden, men det har ikke jeg. Det kan vel ikke være så vanskelig å sy, tenkte jeg…

Det var superenkelt – og jeg vil gjerne vise deg her hvordan du kan gjøre det. Det løsnet inni hodet mitt da jeg kom til at å ha en glidelås på posen i grunnen ikke er nødvendig. Jeg bruker jo bunaden bare et par ganger i året, så om det tar noen sekunder lengre tid å ta den ut fra posen, så gjør ikke det noe.

Et gammelt dynetrekk som var mitt utgangspunkt. Enten har det krympa så mye at det ikke passer til en vanlig dyne lengre, eller så har det aldri vært langt nok for en dyne i normal lengde. Her kunne jeg utnytte noen av sømmene og lett sprette opp der det trengtes. Har du ikke et dynetrekk så er det vel plenty av muligheter til å bruke et annet type stoff, en gammel gardin, et laken, et bomullstoff som aldri ble sydd noe av…

img_8787-dele

Bredden på dynetrekket (130 cm)  var langt nok for bunaden min, ettersom jeg pleier å brette den ved linningen. Lengden på dynetrekket var ca 180 cm og det ble nok til 3 tøyposer med en bredde på 60 cm:img_8795-deleEtter å ha klippet til posens bredde, så sprettet jeg opp den ene sidesømmen, den som skulle bli bunnen i posen min. Deretter sprettet jeg et lite hull øverst i posen til kleshengeren, og festet resten av sømmen, slik at det ikke skulle rakne mer. img_8797-deleSå sydde jeg sammen den siden som var åpen. Til slutt sydde jeg i noen knytebånd slik at posen kunne lukkes nede, for å unngå at det kommer støv og skitt inn i bunnen. img_8802-deleJeg sydde båndene slik at posen kunne brettes litt inn før den knytes opp. Slik ble resultatet: img_8804-deleResten av dynetrekket ble nok til to ekstra tøyposer i samme størrelse. Etterpå laget jeg to lengre poser av et annet dynetrekk:

img_8809-deleDenne posen er lang nok til en fotsid kjole og passer fint til å oppbevare penkjoler, vinterkåpe osv.

Klesposene kan kjøpes i nettbutikken, eller du kan ta kontakt med meg og bestille poser i den størrelsen du ønsker.

 

Fra slitent laken til leken tiger;-)

img_8666-dele

Noe av det morsomte med å sy kostymer – sånn jeg ser det – er at man kan få bruk for de der tingene som har ligget i et hjørne såpass lenge at jeg har tenkt tanken om at jeg kanskje aldri får bruk for de og at jeg antakelig burde kvitte meg med de. Siden jeg er glad i å gjenbruke og reparere og lage ting i forskjellige materialer så er det lett å se mon i det meste og ting kan gjerne hope seg opp litt både her og der. For tida strekker jo ikke helt til for å få satt liv i alle prosjektene. Desto større glede over gammelt skrot som kommer til nytte.  Denne gangen var det usselt oransje laken som jeg engang i min iver hadde fått med meg hjem fra et loppemarket.

Hva var det jeg sa?
Du får helt sikkert bruk for det en vakker dag.

_mg_6753-dele

Sønnen min ville kle seg ut som tiger og jeg tenkte at det kan vel ikke være så vanskelig å få til. Jeg brukte en av buksene hans som mål og klippet fritt og fint ut to deler – en til hvert bein. I stedet for å sy en søm i siden lot jeg bare forstykke og bakstykke være i ett. Da blir buksa rett i siden. Det er greit å la buksa være litt høyere bak enn foran, jeg klippet også med litt ekstra lengde øverst (ca 4-5 cm), slik at jeg kunne brette ned til en smal linning med strikk i. Nederst lot jeg det være god lengde og sydde også her en oppbrett med strikk i – slik at beina ble stramme nederst.img_8662-dele

For at underdelen skulle bli komplett, så måtte det selvsagt en hale til. Jeg klippet en lang remse av lakenet og brukte en svart vannfast tusj for å lage striper. Jeg klippet også til et stykke platevatt i samme størrelse og sydde alt sammen til en lang pølse, rette mot rette og vrengte den etterpå. Vips så var halen ferdig til å sy på buksa. Buksa ble også dekorert med tusj til slutt.img_8665-dele

Deretter sydde jeg en hette av resten av lakenet. Jeg klippet til hetta i tre deler etter mal fra en hettegenser. Den lange rette remsa sydde jeg sammen hver av sidedelene, og så sydde jeg en løpegang rundt ansiktet og satte i et strikk som jeg strammet til. img_8664-deleJeg lagde ikke noe stramming i halsen, bare et knytebånd foran ved haka. Etter å ha prøvd hetta på fant jeg ut hvor ørene burde sitte. Disse sydde jeg også bare av en bit stoff.

Til overdel brukte jeg ei avlagt T-skorte.   img_8670-dele

Ansiktsmalinga gjør kostymet komplett – og ingen andre tigere er akkurat sånn som denne!

Sy en spekkhogger

IMG_6458-Dele

Mamma, kan jeg sy noe?

Jeg sitter ved symaskinen en lørdagsformiddag da dette spørsmålet dukker opp fra uventet hold. Jeg er nesten ferdig med å sy en bursdagsgave som dattera mi skal få med seg i dagens bursdagsselskap. Men nå er det sønnen min på 8 år som ser på meg med forventning og har lyst til å sy. Jeg kan ikke huske at han har spurt om det før. Jovisst vil han gjerne at jeg skal sy noe til ham, men at han vil sy selv, det er en skjelden mulighet som vi vel ikke kan la gå fra oss?

–  Hva har du lyst til å sy da?
– Et kosedyr. En spekkhogger.

Jeg må smile. Denne gangen var ikke valget så uventet. Denne gutten er veldig interessert i naturvitenskap, leser “Vår ville verden” som sengelektyre og liker godt å sette oss andre i familien fast med sine faktaspørsmål om natur. Dagen før hadde han kost seg riktig med å brilliere over at spekkhogger er en delfin, noe mamma ikke visste. Jeg hevdet hardnakket at det var en hval – og vi måtte google for å komme til enighet om at vi begge hadde rett: Spekkhogger er en hval i delfinfamilien.

Mens jeg gjorde meg ferdig med bursdagsgaven fikk sønnen min leite i kurvene med stoffrester og se om han fant noe passende. Det tok ikke lang tid før et deilig sort velourstoff dukket fram. Perfekt mykt for et kosedyr. Kanskje ikke det letteste å sy av, men jeg hadde allerede regnet ut at vi nok måtte samarbeide om dette syprosjektet. Min erfaring med barn og søm tilsier at barna skjelden er tålmodige nok til å fikse alt selv, men det kan jo være gøy å gjøre noe sammen. Jeg gjør litt og de gjør litt.IMG_2667-Dele

For å få til å tegne et mønster måtte sønnen min finne noen bilder/tegninger av spekkhoggere. Jeg var ikke opptatt av å få helt riktige proporsjoner, men å få et kosedyr som ikke ble alt for vanskelig å få til. Jeg tegnet mønster og klippet to deler i det svarte velourstoffet, samtidig som jeg forklarte for barna hvordan dette skulle henge sammen. For at hvalen skulle bli hvit på undersiden måtte vi også klippe et hvitt stoff. Til dette fant vi et microfleece-stoff.

Sønnen min fikk sy det hvite stoffet fast i velourstoffet ved å sy på symaskinen. Det var første gang han prøvde å sy på maskin. Strechstoff er egentlig ikke det letteste å sy i, men med litt hjelp, så gikk det fint. Når hoveddelene skulle sys sammen så fant jeg det mest tjenlig å sy selv. Så fikk ungene være med å hjelpe til med å finne vatt som vi dyttet inni som fyllstoff.

IMG_2623-Dele IMG_2629-Dele

Etter fylling fikk sønnen min sy igjen åpningen for hånd. Å sy for hånd hadde han litt erfaring med fra skolen, der han har sydd en bamse.

IMG_2633-Dele

På dette tidspunktet syntes jeg at vi var ganske ferdige, og vi hadde ikke tid til mer akkurat da. En pause kan jo uansett være greit, barn har sjelden tålmodighet til å holde på i timevis om gangen. Men siden hvalen nå var litt ferdig var det jo mulig å leke med den, selv om den manglet de hvite feltene ved øynene og ryggfinnen.

Neste gang vi fikk ledig tid så klippet jeg til ryggfinnen, sydde to deler sammen og vi fylte den med vatt. Det var litt vanskelig å sy den fast på ryggen for hånd, så det trengte sønnen min litt hjelp med. Til øyne brukte sydde vi noen sting med en blå ulltråd. De hvite feltene ved øynene hadde nok vært enklere å sy på før vi sydde sammen, men vi fikk da festet de også på et vis – og så var vi enige om at delfinen var ferdig;-)

IMG_6451-Dele

Tips hvis du vil sy med barna i sommer:

  • Utnytt barnas interesser – sy noe som de synes er interessant.
  • Grip øyeblikkene når barna har lyst. Hvis sola skinner kan du ta med syprosjektet ut.
  • Bruk det du har – en restestoffskuff er gull verdt.
  • La barna bestemme mest mulig selv og veiled dem til smarte valg.
  • Varier mellom å la barna sy og klippe selv og at du gjør noe for dem og hjelper dem.

IMG_6465-Dele