Utesofa

Så heldige vi er som har en egen hage!

Jeg vokste opp i Nord-Norge, i fjæra, ved fjella. Der (nesten) alt var natur og vakkert… Da jeg flyttet til Kongsberg syntes jeg ikke det var verdt noe å kjøpe hus med utsikt. For det finnes jo ikke noe ordentlig utsikt her. Å se ut over mange hus, en dal, det var liksom ikke noe.

Nå ser jeg nok litt annerledes på det. I alle fall er jeg blitt mer glad i de nære tinga. Utsikt til et tre, for eksempel. Det går litt sånn vekslende med hageprosjektene. Men selv om plometreet har knekt noen greiner gjennom harde vintere, så er det vakkert når det blomstrer. Rododendronen også:

Men, nå skriver jeg meg helt bort, antageligvis… Jeg skulle jo skrive om den nye utesofaen. Det jeg prøver å komme til er at jeg setter pris på uterommene våre, verandaen og hagen. På den sida der ettermiddagssola er, har vi en terasse og der har vi hatt en paviljong/partytelt som ikke har funka helt sånn som vi ønska. Veggene blafra i vinden, myggnettingen holdt ikke vepsene unna og taket har ikke tålt å stå ute i vær og vind gjennom et par somre. 

Vi bestemte oss for å fornye litt og har brukt mye tid på å diskutere løsninger. Jeg er opptatt av at hvis vi først skal gjøre noe, så er det viktig at løsningen vi finner passer vårt behov og kan stå seg leeenge. Så får vi heller leve med at det koster litt, eller at det tar litt tid å gjennomføre. 

Vi kom fram til at en grei løsning kunne være en fastmontert levegg i kombinasjon med en uttrekkbar og en markise som gir ly for sol og regn. 

Møblene vi hadde tidligere ville ikke tåle å stå ute i regnvær, og det var hovedgrunnen til å fornye til en utesofa. I tillegg ville det gi oss et uterom som var mer egna for kos og avslapping, ikke bare et sted å spise middag. 

Mannen min bygde le-veggen, sofaen og bord som passer til. Vi kikka mye på ferdige puter, før vi ble enige om å ordne putene selv. Jeg ønska meg litt farger og begynte med å bestille tre forskjellige utestoffer fra Stoff &Stil. Stoffet heter Dralon og skal være både slitesterkt, skal tåle mye sol og litt regn. Det er muligens ikke så miljøvennlig, men her valgte jeg å satse på noe som varer. 

Til putene kjøpte vi to madrasser fra Jysk, som vi kuttet til passende størrelser med en isolasjonskniv (en tapetkniv fungerer muligens like bra). Mål for seteputene ble 62*60 cm og ryggputene 60*40 cm. 

Som utgangspunkt for syinga, så brukte jeg denne veiledningen fra Stoff & Stil.

Men jeg måtte naturligvis gjøre tingene litt på min egen måte. Istedet for å klippe hver av de 8 sidene for seg, så laget jeg en lang remse, som til sammen ble fire av sidene, og så sydde jeg bare på de to sidene, før jeg laget pyntekant rundt alle sidene. Etter klippingen, så sydde jeg på glidelåsene: 

Jeg satte ikke knappenåler, bare holdt stoffet stødig mens jeg sydde. Kjekt med egen trykkfot for glidelås!

Deretter satte jeg på sidestykkene, rette mot rette, slik at glidelåsen kom midt på den ene kortsiden: 

Etter søm av sidestykkene, klippet jeg av sømmon i hjørnene.

Deretter rettet jeg putetrekket og brukte strykhjernet for å presse sømmene og brette til der pyntestikningene skulle være:

Dattera min hjalp til med å sy pyntestikningene 1 cm fra kanten, på noen av putene. 

Så var den første puta ferdig, så er det bare å gjøre det samme med de neste 10. Mens vi holder på, er det mulig å leike litt med de som er ferdige: 

De to siste putene sydde jeg litt skrå i den ene enden, for at de skulle passe fint inn i hjørnet på sofaen. Så er sofahjørnet klart til å tas i bruk:

Mannen min bygde en putekasse som passer perfekt:

Velkommen til sommer og late dager i hagen!

Nyhetsbrev november 2018

Nå var det skikkelig lenge siden jeg sendte forrige nyhetsbrev. E-post-kassen min fylles fort opp med stort og smått av e-poster, på tross av at jeg er ganske så kresen på hva jeg sier «jatakk» til, av typen nyhetsbrev og reklame. Så derfor så har jeg vel tenkt at jeg ikke skriver noe, med mindre jeg har noe NYTT å fortelle. Men på et år så skjer det jo litt i alle fall, enten det føles stort eller lite.

Det viktigste i år har vel vært at jeg har satsa mer på systua og mindre på kurs og inspirasjon (blogg). I vår var det full fart med bunader som skulle sys inn eller ut, opp eller ned til konfirmasjoner og 17. mai.

En annen nyhet er at jeg har startet samarbeid med butikk Koseli’ i Bussedalen 1. Der selger jeg nå produktene som jeg syr og jeg jobber der hver torsdag fra 10-13. I tillegg til mine varer selger vi kristne bøker, noen gaveartikler og det meste av brukte ting. Bruktbutikken inneholder både klær, leker, glasstøy, bøker, mindre møbler og diverse annet. Etter hvert skal det også bli kafé. Lokalet i andre etasje brukes også til studenttreff, kunstutstillinger mm.

Nye produkter som jeg har til sydd for salg er i hovedsak ikke lagt i nettbutikken, så da må du innom butikken for å se disse. Noe har jeg delt på Facebooksiden. Hvis du ikke bor i Kongsberg, så sender jeg gjerne, bare ta kontakt. Det er imidlertid en del jobb med å legge ting i nettbutikken, så det har jeg ikke prioritert nå.

Det som har solgt best i nettbutikken er adventskalenderen som består av 24 nummererte poser. Jeg har sydd denne i litt ulike stoffer. Jeg begynte med noen gamle dynetrekk, så har jeg brukt restestoffer og gamle julegardiner. Nå har jeg bestilt inn noen nye julestoffer. Ønsker du å bestille en adventskalender og få den før desember, så må du bestille så snart som mulig. Hvis du kan tenke deg å sy en selv, eller trenger noen tips til hva du skal fylle den med, så kan du finne «oppskrift» og inspirasjon på dette blogginnlegget: http://kvilestein.no/2015/11/05/hyggelig-og-praktisk-adventskalender/

Ungene mine har alltid delt på en adventskalender, slik at det bare er et barn som får gave hver dag fram mot jul. Noen ganger kan «gaven» være et gavekort på en aktivitet, noe hyggelig vi gjør sammen. Så selv om vi har kalendergaver, så trenger det ikke være noe materielt. I fjor forsøkte vi noe nytt, ved at ungene fikk ansvar for å fylle noen av posene hver og gi en gave til hverandre og til oss voksne. Det tenker jeg at vi skal gjenta i år, for det var veldig hyggelig.

Har du begynt å tenke på julegaver? Jeg vegrer litt for å begynne å tenke på det for tidlig, for jeg synes ikke jula skal få ta alt for stor plass, og i alle fall vil jeg ikke bli lei av den før den faktisk kommer. Julegaver er vanskelig for meg, fordi jeg synes vi har så mye og trenger så lite – og det er fort gjort å «bomme» med det man kjøper, slik at vi bare bidrar til å fylle skapene våre enda mer og på en måte bare produsere mer søppel. Så kanskje det er verdt å starte litt tidlig med å tenke ut bra gaver? Gaver som både kan glede mottakeren, som er miljøvennlige og som kan støtte en liten lokal bedrift, må vel være som et slags «kinderegg», eller hva?

Jeg har noen produkter i mitt «sortiment», som jeg gjerne anbefaler til jul:

Bunadpose/klespose – en kjekk pose til å oppbevare penkjole, dress eller bunad. Sydd av brukte dynetrekk. Finnes i flere lengder og ulike mønstre. Lukking nede med knapper eller snøring/snorer.
Gymsekk – enkel lett gympose med bærereimer som er kjekk for barn som skal ha med gymtøy på skolen. Sydd i dusjforheng-stoff.
Skiftepose/strikkepose mm. Perfekt til babyen og til barn som skal ha skiftetøy på skole og i barnehagen. Barnets navn sydd på posen gjør dette til en unik personlig gave, og er veldig praktisk. Posene er også kjekke til strikketøyet eller annet håndarbeid. Disse er redesign, sydd av dynetrekk, gardiner el.l.
Fruktnett eller pakkepose? Enkle nett som du kan bruke i stedet for plastpose i fruktdisken. Redesign, sydd av blondegardin. Kan også brukes for å holde orden i kofferten når du skal ut å reise. Kjekt å kunne se igjennom posene, så er det lett å finne hva som er hvor.
Forkle – en klassiker som ikke går av moten? Jeg heier på å bruke forkle når du lager mat, for da unngår du vanskelige flekker som ødelegger klærne – og du kan unngå å vaske klærne mer enn nødvendig. Bra for miljøet og lettvint for deg! Disse som jeg har på lager er redesignet. Barnestørrelser kan du gjerne bestille!
Potteskjuler med favorittsitat eller bibelvers. Forny interiøret enkelt med en redesign potteskjuler – og legg vekt på noe som er viktig for deg (eller den du gir gaven til). Kan sys i forskjellige størrelser.

 

Alltid bruk for en veske til? Selv jeg må innrømme at det er kjekt med flere vesker i ulike størrelser. Kanskje har du en hobby som trenger en egen veske til sine ting? Ta gjerne en kikk på de dongeriveskene som ligger i nettbutikken. Ønsker du en personlig applikasjon eller tekst på, så kan du bestille det.
Handlenett/stort nett. Disse fine solide nettene er sydd i nye sterke stoffer.

Sitteunderlag i ull med navn eller applikasjon på er en varmende gave for en som er glad i å gå på tur, eller sitte på verandaen.
Gavekort på bunadsjustering, PC-veske, kjole… Det kjekke med gavekort er jo at mottakeren bestemmer.

Lykke til med gavekjøp og andre jule- og adventsforberedelser!

Fra nettingskjorte til luftig bærenett

Blant alle ting som ligger i skapet og som ikke blir brukt lengre… ikke fordi de er utslitt eller ødelagt eller stygge… bare ikke helt i vinden lengre… hadde jeg en hekla topp. Har hekla den sjøl til og med;-) Og da er det jo ekstra vanskelig å kvitte seg med.

Så, da bestemte jeg meg for at nettingtopp skal bli netting-nett på 1-2-3.

1 – Finn fram et stoff til bunn.

2 – Klipp bunnen til i en passende fasong som har omkrets lik nedre kant på toppen. Jeg valgte en oval form og festet med nåler rundt kanten:

3 – Still inn symaskinen på en søm som kaster over og syr sammen og sy delene sammen:

Og vips så har du et flott nett. Til skittentøyet, for eksempel. Til å oppbvare treningstøyet i. Til handlenett… Bare fantasien som setter grenser her!

Finn skatter i naturen – og pynt opp i høstmørket

IMG_20171119_160609-DeleDet er novemberlørdag og jeg og ungene vet ikke riktig hva vi skal finne på. Vi trenger en tur ut, synes i alle fall jeg. Været er fint – men det er ikke snø til å gå på ski eller ake… På veien er det glatt og ikke føre for sparkesykkelen heller…

Da foreslår jeg at vi kan ta en tur i skogen og finne noen greiner som vi kan lage adventspynt av? Jeg har lyst til å lage en kjegle som vi kan ha utelys på. Eldstejenta mi får lyst til å lage en hjertekrans, mens lillesnupp finner ut (ved hjelp av et bilde vi fant på nettet) at hun vil finne pinner som hun kan lage et juletre av… Og sønnen min – vel, for å være helt ærlig så ble han med under tvang. Dørstokkmila er som kjent lang noen ganger, men så snart vi var ute av døra så var det meste greit. Ungene som ikke syntes det var noe å finne på ute, fant plutselig på den ene leiken etter den andre… Vi så et ekorn, som pilte opp i et tre og satt der og spiste en kongle. Det var ikke så lett å ta bilde av det med mobilen…

IMG_20171118_130922-Dele

Det ble mest mor som kutta greiner. Noen lange til kjegla og noen mindre til hjertekransen. Til slutt ville vi ha noen kongler til å pynte opp med. Det var ikke så lett å finne fine kongler på bakken, så da måtte det litt klatring til.

IMG_20171118_134005-Dele

IMG_20171118_134037-DeleVel hjemme igjen så fant vi ut at det kanskje var greiest å ta med greinene inn for å lage noe med de… Jeg brukte ståltråd for å feste greinene til kjegla sammen i toppen, og for å få den til å stå stødig, så festet jeg også pinner rundt nederst fra grein til grein. Kryss-surringer fungerer fint.

IMG_1169-Dele

Når kjegla var montert, pyntet jeg den med en julelenke og en snøkrystall som ungene har laget av nabbiperler. Og så til slutt en lyskjede.

IMG_1179-Dele

Eldstejenta fiksa det meste av hjertekransen selv, bare med ørlite hjelp til å holde. Fant ut at det var greiest å begynne med et par greiner og så feste på flere etter hvert. Tynn ståltråd funka fint til å feste med.

IMG_1170-Dele

Kongler og pinner har vi fortsatt liggende – kanskje vi får brukt dem hvis vi kjeder oss en annen dag.

IMG_1177-Dele

Velkommen til oss! IMG_1181-Dele

Tøffe reparasjoner!

I fjor høst blogget jeg om utstyrspress ved skolestart og proklamerte fornøyd at minstesnuppa i familien her var stolt og fornøyd over å arve skolesekk etter storesøster. IMG_7834-DeleVel et år etter er sekken fortsatt i daglig bruk. Imidlertid kan jeg vel like gjerne innrømme at etter over 4 år (?) med tøffe skoledager kan vel selv en kvalitets-sekk trenge noen reparasjoner. Det siste nå var at den plast-spenna som er til å feste brystreima var knekt og ikke mulig å bruke lengre.

Og… selv her i huset kan det ta sin tid å faktisk få satt seg ned og få gjort sånt noe. For når kommer du på ting trenger å repareres? Når du skal bruke det så klart! Og når ungen legger i vei med sekken på snei, uten brystreima som skulle holde den på plass, så har du jo ingen mulighet til å få gjort noe med saken. Og når sekken kommer hjem igjen og henger fint på knaggen sin, hvem tenker på den brystreima da, vel? Nei, da er det lekser og middag og aktiviteter og masse annet på planen.

Men denne uka tenkte jeg at nå må det jammen bli en slutt på sånt slurv og nå skal jeg skrive en huskelapp og dessuten si til sekke-eieren at hun må minne meg på det i kveld! Så da kom sekken til sy-rommet og jeg fant en ny (gammel) spenne til brystreima og sprettet opp og sydde på! Alt i alt var det hele ganske enkelt og fort unnagjort.IMG_20171011_212148_resized_20171014_105236808IMG_20171012_080507_resized_20171014_105232587

Kvilestein-tips for tøffe reparasjoner:

  1. Ta gjerne vare på spenner fra sekker, vesker og annet som er utslitt før du gir de til Fretex eller andre som gjenvinner sådanne saker. Så har du noen liggende som kan brukes når noe går i stykker, eller du skal sy noe…
  2. Har du en symaskin så vil den antakelig klare jobben med å sy igjennom reimer og kraftige stoffer. MEN HUSK å skifte til en kraftig nål, 100 er fint.
  3. Bruk gjerne en kraftigere sytråd til jobben for eksempel bjørnetråd eller en sterk denimtråd. Har du ikke det for hånden så sy flere ganger fram og tilbake eller bruk en trippel rettsøm.
  4. Og for øvrig: Det tar ikke kortere tid om du venter noen måneder med å gjøre det – så det gjelder i grunnen å bare ta tak i det med det samme! Skriv en huskelapp eller sett opp en reparasjonskveld i kalenderen!IMG_20171012_080511_resized_20171014_105234967

Så var snuppa klar for skoledagen! Har du noen reparasjoner liggende som skulle vært gjort? Kom gjerne med spørsmål, erfaringer og tips i kommentarfeltet!

Restemuffins

IMG_20170606_112959_resized_20170615_111238281-Dele

Jeg er litt usikker på om alt kan kalles muffins hvis du steiker det i en muffin-form? Det kan være at jeg gir ungene feil assossiasjoner hvis jeg sier at i dag skal vi ha muffins til middag? Egentlig er dette en slags scones med middagsrester som passer perfekt for folk på farten. Til å ta med på sommeravslutning, til å spise i bilen på vei til hytta (eller hvor du nå har tenkt deg), eller som picnic-mat på sånne herlige sommerdager hvor ingen vil være inne og spise kjøttkaker – De vil heller dra å bade så klart! Eller som lunsj på jobben når du er lei av brødskiver? Kort sagt, veldig enkelt og anvendelig. Beregn 30-40 minutter på å lage de.

Jeg prøver ikke å slå meg opp som matblogger, altså. Men våger meg på denne enkle retten som jeg mener er perfekt for å bruke opp rester som finnes i kjøleskapet.

Basis-røra lager du på følgende måte (sånn ca):

Bland i hop:

  • 550 gram mel (jeg tar gjerne halvparten hvetemel og resten fin sammalt hvete, evt litt havremel)
  • 1 ss sukker (kan sløyfes)
  • 1 ss bakepulver
  • 75 gram flytende margarin (eller smeltet margarin)
  • 4 dl melk (sur eller søt)
  • 2 egg (kan sløyfes)

Deretter putt oppi hva som måtte gjøre kjøleskapet mer ryddig, eller hva du har lyst på eller hva du tenker vil gjøre godt i “muffinsene”!

Denne gangen brukte jeg:

  • En liten boks paprika i biter
  • Litt rester av tacokjøttdeig
  • En halv grillet svinekotelett (uten bein, i biter)
  • Litt kokt gulrot i biter (revet rå gulrot er også godt)
  • En halv tomat i biter
  • Litt revet ost
  • Et halvt beger cottage cheece
  • Litt potetmos

Fordel røra i små muffinsformer og steik de ca 15 minutter på 200 grader.

Spises varme eller kalde. Våre tålte greit å bli puttet i en plastboks mens de ennå var varme. Vi spiste dem mens vi ventet på neste time på sykehuset og tok med de gjenværende på sommeravslutning;-)

IMG_20170606_112930_resized_20170615_111236368-Dele

Lappe med SASHIKO

Bukser som det slites hull på forekommer stadig vekk i vår familie. Mannen og jeg sliter buksene mest i baken. Vi liker å tro at det er fordi vi sykler så mye. På ungenes bukser går det verst ut over knærne.

Så – jeg prøver meg stadig med ulike typer lapping. For buksene er jo gjerne helt fine utenom akkurat der de har fått hull. Lapping kan gjøres nesten usynlig eller meget dekorativt. Denne gangen fikk jeg bestilling fra eldstejenta – som hadde funnet et bilde i et reklame-hobby-magasin:

Sashiko er tydeligvis en gammel japansk teknikk som brukes for å forsterke og reparere klær. Jeg hadde aldri prøvd det før, så det var jo gøy å utforske en ny teknikk. Buksa hadde hull på begge knærne, men jeg utvidet disse litt med saksa, for å at stoffet på lappen skulle synes litt mer. Jeg kastet over kantene på lappene og festet dette på innsiden av hullet med nåler:IMG_3394-Dele

Deretter fant jeg fram en hvit brodertråd som jeg delte i to for å få den tynn nok til at det var greit å få nåla med tråden gjennom dongeristoffet. Så sydde jeg lappen fast med enkle rette sting: IMG_3395-Dele

Deretter gjentok jeg prosessen på det andre beinet. Og resultatet ble slik: IMG_3397-DeleSnuppa ble fornøyd. Jeg er imidlertid litt usikker på hvor lenge det vil holde. Lett å dra ut den brodertråden skulle jeg tro. Vel, vel: akkurat nå har vi i alle fall ei bukse som kan brukes!

Enkel klespose til oppbevaring av penklærne

bunadposeEndelig tok jeg meg tid til å sy en tøypose til å oppbevare bunaden min i. Jeg er jo opptatt av å ta vare på tingene mine – og bunaden er både verdifull og vanskelig å erstatte. Jeg vet at jeg ikke burde oppbevare den i plastikk, på grunn av at det blir for tett. Mannen min har en sånn fin tøypose med glidelås som han fikk sammen med bunaden, men det har ikke jeg. Det kan vel ikke være så vanskelig å sy, tenkte jeg…

Det var superenkelt – og jeg vil gjerne vise deg her hvordan du kan gjøre det. Det løsnet inni hodet mitt da jeg kom til at å ha en glidelås på posen i grunnen ikke er nødvendig. Jeg bruker jo bunaden bare et par ganger i året, så om det tar noen sekunder lengre tid å ta den ut fra posen, så gjør ikke det noe.

Et gammelt dynetrekk som var mitt utgangspunkt. Enten har det krympa så mye at det ikke passer til en vanlig dyne lengre, eller så har det aldri vært langt nok for en dyne i normal lengde. Her kunne jeg utnytte noen av sømmene og lett sprette opp der det trengtes. Har du ikke et dynetrekk så er det vel plenty av muligheter til å bruke et annet type stoff, en gammel gardin, et laken, et bomullstoff som aldri ble sydd noe av…

img_8787-dele

Bredden på dynetrekket (130 cm)  var langt nok for bunaden min, ettersom jeg pleier å brette den ved linningen. Lengden på dynetrekket var ca 180 cm og det ble nok til 3 tøyposer med en bredde på 60 cm:img_8795-deleEtter å ha klippet til posens bredde, så sprettet jeg opp den ene sidesømmen, den som skulle bli bunnen i posen min. Deretter sprettet jeg et lite hull øverst i posen til kleshengeren, og festet resten av sømmen, slik at det ikke skulle rakne mer. img_8797-deleSå sydde jeg sammen den siden som var åpen. Til slutt sydde jeg i noen knytebånd slik at posen kunne lukkes nede, for å unngå at det kommer støv og skitt inn i bunnen. img_8802-deleJeg sydde båndene slik at posen kunne brettes litt inn før den knytes opp. Slik ble resultatet: img_8804-deleResten av dynetrekket ble nok til to ekstra tøyposer i samme størrelse. Etterpå laget jeg to lengre poser av et annet dynetrekk:

img_8809-deleDenne posen er lang nok til en fotsid kjole og passer fint til å oppbevare penkjoler, vinterkåpe osv.

Klesposene kan kjøpes i nettbutikken, eller du kan ta kontakt med meg og bestille poser i den størrelsen du ønsker.

 

Fra slitent laken til leken tiger;-)

img_8666-dele

Noe av det morsomte med å sy kostymer – sånn jeg ser det – er at man kan få bruk for de der tingene som har ligget i et hjørne såpass lenge at jeg har tenkt tanken om at jeg kanskje aldri får bruk for de og at jeg antakelig burde kvitte meg med de. Siden jeg er glad i å gjenbruke og reparere og lage ting i forskjellige materialer så er det lett å se mon i det meste og ting kan gjerne hope seg opp litt både her og der. For tida strekker jo ikke helt til for å få satt liv i alle prosjektene. Desto større glede over gammelt skrot som kommer til nytte.  Denne gangen var det usselt oransje laken som jeg engang i min iver hadde fått med meg hjem fra et loppemarket.

Hva var det jeg sa?
Du får helt sikkert bruk for det en vakker dag.

_mg_6753-dele

Sønnen min ville kle seg ut som tiger og jeg tenkte at det kan vel ikke være så vanskelig å få til. Jeg brukte en av buksene hans som mål og klippet fritt og fint ut to deler – en til hvert bein. I stedet for å sy en søm i siden lot jeg bare forstykke og bakstykke være i ett. Da blir buksa rett i siden. Det er greit å la buksa være litt høyere bak enn foran, jeg klippet også med litt ekstra lengde øverst (ca 4-5 cm), slik at jeg kunne brette ned til en smal linning med strikk i. Nederst lot jeg det være god lengde og sydde også her en oppbrett med strikk i – slik at beina ble stramme nederst.img_8662-dele

For at underdelen skulle bli komplett, så måtte det selvsagt en hale til. Jeg klippet en lang remse av lakenet og brukte en svart vannfast tusj for å lage striper. Jeg klippet også til et stykke platevatt i samme størrelse og sydde alt sammen til en lang pølse, rette mot rette og vrengte den etterpå. Vips så var halen ferdig til å sy på buksa. Buksa ble også dekorert med tusj til slutt.img_8665-dele

Deretter sydde jeg en hette av resten av lakenet. Jeg klippet til hetta i tre deler etter mal fra en hettegenser. Den lange rette remsa sydde jeg sammen hver av sidedelene, og så sydde jeg en løpegang rundt ansiktet og satte i et strikk som jeg strammet til. img_8664-deleJeg lagde ikke noe stramming i halsen, bare et knytebånd foran ved haka. Etter å ha prøvd hetta på fant jeg ut hvor ørene burde sitte. Disse sydde jeg også bare av en bit stoff.

Til overdel brukte jeg ei avlagt T-skorte.   img_8670-dele

Ansiktsmalinga gjør kostymet komplett – og ingen andre tigere er akkurat sånn som denne!

NY og fin til skolestart?

Som nyplukkede blomster, oppstilt og smilende på rekke og rad strømmer de mot meg på Facebook-feeden min – de nye skolebarna. Sønner og døtre av vennene mine. Særlig førsteklassingene, men også andre-, tredje- og så videre-klassinger.

Det har visst blitt obligatorisk å dele sånt forstår jeg. Jeg feilet nesten totalt på selve den store dagen til dattera mi og fikk bare knipset et par bilder med mobilen i farta, og de ble ikke noe bra. Heldigvis hadde mannen med DET STORE KAMERAET og jeg fikk redigert et bilde i løpet av kvelden og delt det. Det fikk flere “LIKES” enn noe annet jeg har delt i år, tror jeg, så da går det vel bra… Men jeg lurer på, hva legger du merke til på bildene?

IMG_7834-DeleEr det de morsomme uttrykkene, de skjønne smilene, forventningen i øynene, hvor fort tida har gått siden de var nyfødte, om de likner på mamma eller pappa, eller hvor trendy klærne er og hvor skinnende joggesko de har?

Det var først et  par dager etter skolestart leste i avisa om kjøpepress i forbindelse med skolestart.  6 av 10 opplever kjøpepress og 1 av 4 gir etter. Videre kan jeg lese at en “budsjett-variant” av innkjøp til skolestart koster 1164,-, mens den eksklusive varianten av samme kom på hele 4312,-.

skolestart

Jeg tenker tilbake på kvelden før skolestart her hos oss. Eller var det om morgenen? Mannen min roper fra loftet, der han er med førsteklassingen: “Hva skal hun ha på seg?” “Eh, hun snakket om den nye buksa (den som hun fikk før sommeren), men hun kan jo gjerne ta en kjole – være litt fin?” Valget falt på en blomstrete sommerkjole. Den er ikke ny, men fin. Vi tok oss tid til å flette håret litt mer avansert enn vanligvis.

Jeg tenker på en av dagene før skolestart når en voksen spurte den kommende førsteklassingen om hun hadde fått sekk til skolestart. Og hun svare så stolt og fornøyd at: Ja, hun har arvet sekk fra storesøster. Var det bare mine tanker, eller fikk denne personen en liten tankevekker?

Jeg kan oppsummere at vi har visst faktisk ikke kjøpt noe som helst nytt til førsteklassingen vår til skolestart. For jeg synes ikke at ting trenger å være nytt for å være fint og bra. Eller stas. Her i huset er det veldig stas med “nye” arveklær eller ting vi kjøper på loppemarked. Vi har mer enn nok av mye og prøver å ikke kjøpe nytt når vi ikke trenger det. Jeg er nøye med å lære barna mine at det er forskjell på hva de ønsker seg og hva de trenger. Hvis det er hull i gummistøvlene så trenger vi nye. Men om du har 14 t-skjorter i skapet og ønsker deg en fotball-t-skjorte, det er noe annet. Noen ganger har barna ønsker som ikke er nødvendige, og da kan det vente til jul og bursdag, eller de kan spare lommepengene sine og kjøpe selv.

Tror jeg at barna mine blir mindre populære fordi de ikke alltid har det nyeste, det mest fancy og det dyreste? Kanskje det, men hvem bestemmer at ikke mine barn kan få være trendsettere i sitt miljø?

Det er mye viktigere hva du har inni hodet enn hva du har utenpå hodet. (Unni Helland)

Dette sitatet kom vel fra en annen debatt – men jeg skal ta vare på det uansett. Lykke til med det nye skoleåret. Det ligger foran oss som blanke ark enten vi har fått ny skolesekk eller ei.