Utesofa

Så heldige vi er som har en egen hage!

Jeg vokste opp i Nord-Norge, i fjæra, ved fjella. Der (nesten) alt var natur og vakkert… Da jeg flyttet til Kongsberg syntes jeg ikke det var verdt noe å kjøpe hus med utsikt. For det finnes jo ikke noe ordentlig utsikt her. Å se ut over mange hus, en dal, det var liksom ikke noe.

Nå ser jeg nok litt annerledes på det. I alle fall er jeg blitt mer glad i de nære tinga. Utsikt til et tre, for eksempel. Det går litt sånn vekslende med hageprosjektene. Men selv om plometreet har knekt noen greiner gjennom harde vintere, så er det vakkert når det blomstrer. Rododendronen også:

Men, nå skriver jeg meg helt bort, antageligvis… Jeg skulle jo skrive om den nye utesofaen. Det jeg prøver å komme til er at jeg setter pris på uterommene våre, verandaen og hagen. På den sida der ettermiddagssola er, har vi en terasse og der har vi hatt en paviljong/partytelt som ikke har funka helt sånn som vi ønska. Veggene blafra i vinden, myggnettingen holdt ikke vepsene unna og taket har ikke tålt å stå ute i vær og vind gjennom et par somre. 

Vi bestemte oss for å fornye litt og har brukt mye tid på å diskutere løsninger. Jeg er opptatt av at hvis vi først skal gjøre noe, så er det viktig at løsningen vi finner passer vårt behov og kan stå seg leeenge. Så får vi heller leve med at det koster litt, eller at det tar litt tid å gjennomføre. 

Vi kom fram til at en grei løsning kunne være en fastmontert levegg i kombinasjon med en uttrekkbar og en markise som gir ly for sol og regn. 

Møblene vi hadde tidligere ville ikke tåle å stå ute i regnvær, og det var hovedgrunnen til å fornye til en utesofa. I tillegg ville det gi oss et uterom som var mer egna for kos og avslapping, ikke bare et sted å spise middag. 

Mannen min bygde le-veggen, sofaen og bord som passer til. Vi kikka mye på ferdige puter, før vi ble enige om å ordne putene selv. Jeg ønska meg litt farger og begynte med å bestille tre forskjellige utestoffer fra Stoff &Stil. Stoffet heter Dralon og skal være både slitesterkt, skal tåle mye sol og litt regn. Det er muligens ikke så miljøvennlig, men her valgte jeg å satse på noe som varer. 

Til putene kjøpte vi to madrasser fra Jysk, som vi kuttet til passende størrelser med en isolasjonskniv (en tapetkniv fungerer muligens like bra). Mål for seteputene ble 62*60 cm og ryggputene 60*40 cm. 

Som utgangspunkt for syinga, så brukte jeg denne veiledningen fra Stoff & Stil.

Men jeg måtte naturligvis gjøre tingene litt på min egen måte. Istedet for å klippe hver av de 8 sidene for seg, så laget jeg en lang remse, som til sammen ble fire av sidene, og så sydde jeg bare på de to sidene, før jeg laget pyntekant rundt alle sidene. Etter klippingen, så sydde jeg på glidelåsene: 

Jeg satte ikke knappenåler, bare holdt stoffet stødig mens jeg sydde. Kjekt med egen trykkfot for glidelås!

Deretter satte jeg på sidestykkene, rette mot rette, slik at glidelåsen kom midt på den ene kortsiden: 

Etter søm av sidestykkene, klippet jeg av sømmon i hjørnene.

Deretter rettet jeg putetrekket og brukte strykhjernet for å presse sømmene og brette til der pyntestikningene skulle være:

Dattera min hjalp til med å sy pyntestikningene 1 cm fra kanten, på noen av putene. 

Så var den første puta ferdig, så er det bare å gjøre det samme med de neste 10. Mens vi holder på, er det mulig å leike litt med de som er ferdige: 

De to siste putene sydde jeg litt skrå i den ene enden, for at de skulle passe fint inn i hjørnet på sofaen. Så er sofahjørnet klart til å tas i bruk:

Mannen min bygde en putekasse som passer perfekt:

Velkommen til sommer og late dager i hagen!

Nyhetsbrev november 2018

Nå var det skikkelig lenge siden jeg sendte forrige nyhetsbrev. E-post-kassen min fylles fort opp med stort og smått av e-poster, på tross av at jeg er ganske så kresen på hva jeg sier «jatakk» til, av typen nyhetsbrev og reklame. Så derfor så har jeg vel tenkt at jeg ikke skriver noe, med mindre jeg har noe NYTT å fortelle. Men på et år så skjer det jo litt i alle fall, enten det føles stort eller lite.

Det viktigste i år har vel vært at jeg har satsa mer på systua og mindre på kurs og inspirasjon (blogg). I vår var det full fart med bunader som skulle sys inn eller ut, opp eller ned til konfirmasjoner og 17. mai.

En annen nyhet er at jeg har startet samarbeid med butikk Koseli’ i Bussedalen 1. Der selger jeg nå produktene som jeg syr og jeg jobber der hver torsdag fra 10-13. I tillegg til mine varer selger vi kristne bøker, noen gaveartikler og det meste av brukte ting. Bruktbutikken inneholder både klær, leker, glasstøy, bøker, mindre møbler og diverse annet. Etter hvert skal det også bli kafé. Lokalet i andre etasje brukes også til studenttreff, kunstutstillinger mm.

Nye produkter som jeg har til sydd for salg er i hovedsak ikke lagt i nettbutikken, så da må du innom butikken for å se disse. Noe har jeg delt på Facebooksiden. Hvis du ikke bor i Kongsberg, så sender jeg gjerne, bare ta kontakt. Det er imidlertid en del jobb med å legge ting i nettbutikken, så det har jeg ikke prioritert nå.

Det som har solgt best i nettbutikken er adventskalenderen som består av 24 nummererte poser. Jeg har sydd denne i litt ulike stoffer. Jeg begynte med noen gamle dynetrekk, så har jeg brukt restestoffer og gamle julegardiner. Nå har jeg bestilt inn noen nye julestoffer. Ønsker du å bestille en adventskalender og få den før desember, så må du bestille så snart som mulig. Hvis du kan tenke deg å sy en selv, eller trenger noen tips til hva du skal fylle den med, så kan du finne «oppskrift» og inspirasjon på dette blogginnlegget: http://kvilestein.no/2015/11/05/hyggelig-og-praktisk-adventskalender/

Ungene mine har alltid delt på en adventskalender, slik at det bare er et barn som får gave hver dag fram mot jul. Noen ganger kan «gaven» være et gavekort på en aktivitet, noe hyggelig vi gjør sammen. Så selv om vi har kalendergaver, så trenger det ikke være noe materielt. I fjor forsøkte vi noe nytt, ved at ungene fikk ansvar for å fylle noen av posene hver og gi en gave til hverandre og til oss voksne. Det tenker jeg at vi skal gjenta i år, for det var veldig hyggelig.

Har du begynt å tenke på julegaver? Jeg vegrer litt for å begynne å tenke på det for tidlig, for jeg synes ikke jula skal få ta alt for stor plass, og i alle fall vil jeg ikke bli lei av den før den faktisk kommer. Julegaver er vanskelig for meg, fordi jeg synes vi har så mye og trenger så lite – og det er fort gjort å «bomme» med det man kjøper, slik at vi bare bidrar til å fylle skapene våre enda mer og på en måte bare produsere mer søppel. Så kanskje det er verdt å starte litt tidlig med å tenke ut bra gaver? Gaver som både kan glede mottakeren, som er miljøvennlige og som kan støtte en liten lokal bedrift, må vel være som et slags «kinderegg», eller hva?

Jeg har noen produkter i mitt «sortiment», som jeg gjerne anbefaler til jul:

Bunadpose/klespose – en kjekk pose til å oppbevare penkjole, dress eller bunad. Sydd av brukte dynetrekk. Finnes i flere lengder og ulike mønstre. Lukking nede med knapper eller snøring/snorer.
Gymsekk – enkel lett gympose med bærereimer som er kjekk for barn som skal ha med gymtøy på skolen. Sydd i dusjforheng-stoff.
Skiftepose/strikkepose mm. Perfekt til babyen og til barn som skal ha skiftetøy på skole og i barnehagen. Barnets navn sydd på posen gjør dette til en unik personlig gave, og er veldig praktisk. Posene er også kjekke til strikketøyet eller annet håndarbeid. Disse er redesign, sydd av dynetrekk, gardiner el.l.
Fruktnett eller pakkepose? Enkle nett som du kan bruke i stedet for plastpose i fruktdisken. Redesign, sydd av blondegardin. Kan også brukes for å holde orden i kofferten når du skal ut å reise. Kjekt å kunne se igjennom posene, så er det lett å finne hva som er hvor.
Forkle – en klassiker som ikke går av moten? Jeg heier på å bruke forkle når du lager mat, for da unngår du vanskelige flekker som ødelegger klærne – og du kan unngå å vaske klærne mer enn nødvendig. Bra for miljøet og lettvint for deg! Disse som jeg har på lager er redesignet. Barnestørrelser kan du gjerne bestille!
Potteskjuler med favorittsitat eller bibelvers. Forny interiøret enkelt med en redesign potteskjuler – og legg vekt på noe som er viktig for deg (eller den du gir gaven til). Kan sys i forskjellige størrelser.

 

Alltid bruk for en veske til? Selv jeg må innrømme at det er kjekt med flere vesker i ulike størrelser. Kanskje har du en hobby som trenger en egen veske til sine ting? Ta gjerne en kikk på de dongeriveskene som ligger i nettbutikken. Ønsker du en personlig applikasjon eller tekst på, så kan du bestille det.
Handlenett/stort nett. Disse fine solide nettene er sydd i nye sterke stoffer.

Sitteunderlag i ull med navn eller applikasjon på er en varmende gave for en som er glad i å gå på tur, eller sitte på verandaen.
Gavekort på bunadsjustering, PC-veske, kjole… Det kjekke med gavekort er jo at mottakeren bestemmer.

Lykke til med gavekjøp og andre jule- og adventsforberedelser!

Ny symaskin – Janome Memory Craft 6700P

“Hvor mange symaskiner har du egentlig, mamma?”Ungene mine synes visst at det ble rent for mye nå, altså. 5, blir det vel. Mulig jeg kan kvitte meg med en eller 2, men… Alt til sitt bruk. Den første er for nostalgiens skyld – min farmors gamle maskin som man sveiver på for å få den til å gå. Det var visst den maskinen jeg lærte meg å sy på. Så har jeg Husquernamaskinen som jeg anskaffet meg da jeg flyttet hjemmefra, omtrent. Den er ganske så sliten og helt umulig på stretchstoffer. Men den beste til å komme til for å lappe buksebein for eksempel, siden  friarmen er så liten på den.

I desember 2012 kjøpte jeg meg en Janome-maskin hos Kakle. Oi, nå ble jeg skikkelig overraska over at det er så lenge siden. Trodde faktisk ikke det var mer enn 3 år, altså. Jaja, tida flyr – og den maskinen (som heter 4120 QDC) har igrunnen tjent meg fint og jeg har vært fornøyd med den. Så den har jeg sydd det meste på, både av bunadsfix og andre prosjekter. Med jevnlig service hos Kakle, som trengs, sikkert for alle, men særlig for meg som syr en god del bunader (og det loer mye og fyller opp inni maskinen).

I 2017 kjøpte jeg en owerlockmaskin – My Lock, og den er kjekk til sitt bruk.

Grunnen til at jeg nå har investert i enda en maskin (nr 5?)er vel primært at jeg ønsket en maskin som kunne ta enda tykkere stoffer (evt mange lag), for noen ganger når jeg f.eks syr i bunader så ville ikke “den gamle” maskinen sy pent gjennom alle stofflagene.

I tillegg gledet jeg meg til å få en maskin som kan sy litt breiere sømmer, 9 mm, mot 7 mm på den gamle.

Ny og “gammel” maskin sammen. Litt forskjell i størrelse.

Mannen min talte ned dagene til maskinen skulle komme, mens jeg var opptatt med å få litt orden i kaoset på syrommet før den kom. -Selgeren, Gry hos Kakle, anbefalte meg å sette meg ned med instruksjonsboka og bli litt kjent med de ulike funksjonene på maskinen – så det har jeg altså prøvd litt på.

Det første jeg måtte prøve på var å spole. Ikke så annerledes enn på den gamle maskinen. Når spolen var festa og tråden tredd mot spolen og gjennom det lille hullet, så skulle jeg altså bare holde i enden og trykke på knappen for spoling. OG HEI! Wow, den tok skikkelig av i full fart og jeg som liksom skulle stoppe etter bare et par runder for å klippe av enden… Ble visst litt sein med den klippinga, men ser ut til at det funka fint uansett. For å ikke bli så overrumpla neste gang så justerte jeg ned spolehastigheten fra 5 til 4, og da var det mer overkommelig å reagere til rett tid.

Det neste kule var nålitrederen. Jeg synes ikke det er spesielt vanskelig å tre nåla manuelt, men denne var likevel kul og litt tidsbesparende skulle jeg tro. Se funksjonen i bruk her:

Nettopp når jeg akkurat hadde fått symaskinen på plass, så fikk jeg spørsmål om å ta et oppdrag med noen deler til en combicamp som skulle fikses. Altså, reparere deler til et telt og sy noen sømmer på et par madrasser. Kult å få testa ut hvordan maskinen funka på litt større ting.

Greit med mye rom og stort arbeidsbord når større ting skal “tres inn i maskinen” for å komme til på rett sted.

En annen ting jeg kjente med en gang at jeg bare kommer til å bli så utrolig glad for er det at trykkfoten kan løftes opp et ekstra hakk – noe som er veldig greit når tykkere stoffer skal plasseres og også f.eks ved søm av glidelåser. Trykkfoten kan også løftes ved hjelp av kneløfteren – en stang som stikker ut fra maskinen og ned ved siden av kneet mitt, slik at jeg kan bruke kneet for å løfte trykkfoten. Kul funksjon som jeg ikke har vent meg helt til ennå. Må kanskje justere litt på vinkelen på den for å få det til å funke optimalt.

Søm midt på en dobbel madrass gikk helt greit å få til. Jeg brukte overtransportørenheten for å sikre at det øverste stoffet ikke dro seg skjevt i forhold til det nedre.

Ifølge instruksjonsboka så er overtransportøren “svært effektiv når du syr med materialer som er vanskelig å føre, slik som PVC-belagt stoff eller lær. Den stopper også lagene fra å flytte på seg.” Jeg fikk testa den med å sy i regntøystoff og det var veldig deilig å oppleve at stoffene ikke dro seg i forhold til hverandre, eller at trykkfoten liksom sugde seg fast.

Det var vel i grunnen sånn omtrent så langt jeg var kommet til nå. Gleder meg til å ta fatt på nye syprosjekter. Hvis du har noe du ønsker å få fiksa, eller noe jeg kan sy for deg, så ta gjerne kontakt. Og hvis du tenker på å kjøpe deg ny symaskin, så anbefaler jeg Kakle, altså! For meg er det et “must” å ha tilgang til service-verksted så nært og å kunne spørre om hjelp hvis det skulle oppstå problemer.

Fra nettingskjorte til luftig bærenett

Blant alle ting som ligger i skapet og som ikke blir brukt lengre… ikke fordi de er utslitt eller ødelagt eller stygge… bare ikke helt i vinden lengre… hadde jeg en hekla topp. Har hekla den sjøl til og med;-) Og da er det jo ekstra vanskelig å kvitte seg med.

Så, da bestemte jeg meg for at nettingtopp skal bli netting-nett på 1-2-3.

1 – Finn fram et stoff til bunn.

2 – Klipp bunnen til i en passende fasong som har omkrets lik nedre kant på toppen. Jeg valgte en oval form og festet med nåler rundt kanten:

3 – Still inn symaskinen på en søm som kaster over og syr sammen og sy delene sammen:

Og vips så har du et flott nett. Til skittentøyet, for eksempel. Til å oppbvare treningstøyet i. Til handlenett… Bare fantasien som setter grenser her!

Tøffe reparasjoner!

I fjor høst blogget jeg om utstyrspress ved skolestart og proklamerte fornøyd at minstesnuppa i familien her var stolt og fornøyd over å arve skolesekk etter storesøster. IMG_7834-DeleVel et år etter er sekken fortsatt i daglig bruk. Imidlertid kan jeg vel like gjerne innrømme at etter over 4 år (?) med tøffe skoledager kan vel selv en kvalitets-sekk trenge noen reparasjoner. Det siste nå var at den plast-spenna som er til å feste brystreima var knekt og ikke mulig å bruke lengre.

Og… selv her i huset kan det ta sin tid å faktisk få satt seg ned og få gjort sånt noe. For når kommer du på ting trenger å repareres? Når du skal bruke det så klart! Og når ungen legger i vei med sekken på snei, uten brystreima som skulle holde den på plass, så har du jo ingen mulighet til å få gjort noe med saken. Og når sekken kommer hjem igjen og henger fint på knaggen sin, hvem tenker på den brystreima da, vel? Nei, da er det lekser og middag og aktiviteter og masse annet på planen.

Men denne uka tenkte jeg at nå må det jammen bli en slutt på sånt slurv og nå skal jeg skrive en huskelapp og dessuten si til sekke-eieren at hun må minne meg på det i kveld! Så da kom sekken til sy-rommet og jeg fant en ny (gammel) spenne til brystreima og sprettet opp og sydde på! Alt i alt var det hele ganske enkelt og fort unnagjort.IMG_20171011_212148_resized_20171014_105236808IMG_20171012_080507_resized_20171014_105232587

Kvilestein-tips for tøffe reparasjoner:

  1. Ta gjerne vare på spenner fra sekker, vesker og annet som er utslitt før du gir de til Fretex eller andre som gjenvinner sådanne saker. Så har du noen liggende som kan brukes når noe går i stykker, eller du skal sy noe…
  2. Har du en symaskin så vil den antakelig klare jobben med å sy igjennom reimer og kraftige stoffer. MEN HUSK å skifte til en kraftig nål, 100 er fint.
  3. Bruk gjerne en kraftigere sytråd til jobben for eksempel bjørnetråd eller en sterk denimtråd. Har du ikke det for hånden så sy flere ganger fram og tilbake eller bruk en trippel rettsøm.
  4. Og for øvrig: Det tar ikke kortere tid om du venter noen måneder med å gjøre det – så det gjelder i grunnen å bare ta tak i det med det samme! Skriv en huskelapp eller sett opp en reparasjonskveld i kalenderen!IMG_20171012_080511_resized_20171014_105234967

Så var snuppa klar for skoledagen! Har du noen reparasjoner liggende som skulle vært gjort? Kom gjerne med spørsmål, erfaringer og tips i kommentarfeltet!

Lappe med SASHIKO

Bukser som det slites hull på forekommer stadig vekk i vår familie. Mannen og jeg sliter buksene mest i baken. Vi liker å tro at det er fordi vi sykler så mye. På ungenes bukser går det verst ut over knærne.

Så – jeg prøver meg stadig med ulike typer lapping. For buksene er jo gjerne helt fine utenom akkurat der de har fått hull. Lapping kan gjøres nesten usynlig eller meget dekorativt. Denne gangen fikk jeg bestilling fra eldstejenta – som hadde funnet et bilde i et reklame-hobby-magasin:

Sashiko er tydeligvis en gammel japansk teknikk som brukes for å forsterke og reparere klær. Jeg hadde aldri prøvd det før, så det var jo gøy å utforske en ny teknikk. Buksa hadde hull på begge knærne, men jeg utvidet disse litt med saksa, for å at stoffet på lappen skulle synes litt mer. Jeg kastet over kantene på lappene og festet dette på innsiden av hullet med nåler:IMG_3394-Dele

Deretter fant jeg fram en hvit brodertråd som jeg delte i to for å få den tynn nok til at det var greit å få nåla med tråden gjennom dongeristoffet. Så sydde jeg lappen fast med enkle rette sting: IMG_3395-Dele

Deretter gjentok jeg prosessen på det andre beinet. Og resultatet ble slik: IMG_3397-DeleSnuppa ble fornøyd. Jeg er imidlertid litt usikker på hvor lenge det vil holde. Lett å dra ut den brodertråden skulle jeg tro. Vel, vel: akkurat nå har vi i alle fall ei bukse som kan brukes!

Enkel klespose til oppbevaring av penklærne

bunadposeEndelig tok jeg meg tid til å sy en tøypose til å oppbevare bunaden min i. Jeg er jo opptatt av å ta vare på tingene mine – og bunaden er både verdifull og vanskelig å erstatte. Jeg vet at jeg ikke burde oppbevare den i plastikk, på grunn av at det blir for tett. Mannen min har en sånn fin tøypose med glidelås som han fikk sammen med bunaden, men det har ikke jeg. Det kan vel ikke være så vanskelig å sy, tenkte jeg…

Det var superenkelt – og jeg vil gjerne vise deg her hvordan du kan gjøre det. Det løsnet inni hodet mitt da jeg kom til at å ha en glidelås på posen i grunnen ikke er nødvendig. Jeg bruker jo bunaden bare et par ganger i året, så om det tar noen sekunder lengre tid å ta den ut fra posen, så gjør ikke det noe.

Et gammelt dynetrekk som var mitt utgangspunkt. Enten har det krympa så mye at det ikke passer til en vanlig dyne lengre, eller så har det aldri vært langt nok for en dyne i normal lengde. Her kunne jeg utnytte noen av sømmene og lett sprette opp der det trengtes. Har du ikke et dynetrekk så er det vel plenty av muligheter til å bruke et annet type stoff, en gammel gardin, et laken, et bomullstoff som aldri ble sydd noe av…

img_8787-dele

Bredden på dynetrekket (130 cm)  var langt nok for bunaden min, ettersom jeg pleier å brette den ved linningen. Lengden på dynetrekket var ca 180 cm og det ble nok til 3 tøyposer med en bredde på 60 cm:img_8795-deleEtter å ha klippet til posens bredde, så sprettet jeg opp den ene sidesømmen, den som skulle bli bunnen i posen min. Deretter sprettet jeg et lite hull øverst i posen til kleshengeren, og festet resten av sømmen, slik at det ikke skulle rakne mer. img_8797-deleSå sydde jeg sammen den siden som var åpen. Til slutt sydde jeg i noen knytebånd slik at posen kunne lukkes nede, for å unngå at det kommer støv og skitt inn i bunnen. img_8802-deleJeg sydde båndene slik at posen kunne brettes litt inn før den knytes opp. Slik ble resultatet: img_8804-deleResten av dynetrekket ble nok til to ekstra tøyposer i samme størrelse. Etterpå laget jeg to lengre poser av et annet dynetrekk:

img_8809-deleDenne posen er lang nok til en fotsid kjole og passer fint til å oppbevare penkjoler, vinterkåpe osv.

Klesposene kan kjøpes i nettbutikken, eller du kan ta kontakt med meg og bestille poser i den størrelsen du ønsker.

 

Fra slitent laken til leken tiger;-)

img_8666-dele

Noe av det morsomte med å sy kostymer – sånn jeg ser det – er at man kan få bruk for de der tingene som har ligget i et hjørne såpass lenge at jeg har tenkt tanken om at jeg kanskje aldri får bruk for de og at jeg antakelig burde kvitte meg med de. Siden jeg er glad i å gjenbruke og reparere og lage ting i forskjellige materialer så er det lett å se mon i det meste og ting kan gjerne hope seg opp litt både her og der. For tida strekker jo ikke helt til for å få satt liv i alle prosjektene. Desto større glede over gammelt skrot som kommer til nytte.  Denne gangen var det usselt oransje laken som jeg engang i min iver hadde fått med meg hjem fra et loppemarket.

Hva var det jeg sa?
Du får helt sikkert bruk for det en vakker dag.

_mg_6753-dele

Sønnen min ville kle seg ut som tiger og jeg tenkte at det kan vel ikke være så vanskelig å få til. Jeg brukte en av buksene hans som mål og klippet fritt og fint ut to deler – en til hvert bein. I stedet for å sy en søm i siden lot jeg bare forstykke og bakstykke være i ett. Da blir buksa rett i siden. Det er greit å la buksa være litt høyere bak enn foran, jeg klippet også med litt ekstra lengde øverst (ca 4-5 cm), slik at jeg kunne brette ned til en smal linning med strikk i. Nederst lot jeg det være god lengde og sydde også her en oppbrett med strikk i – slik at beina ble stramme nederst.img_8662-dele

For at underdelen skulle bli komplett, så måtte det selvsagt en hale til. Jeg klippet en lang remse av lakenet og brukte en svart vannfast tusj for å lage striper. Jeg klippet også til et stykke platevatt i samme størrelse og sydde alt sammen til en lang pølse, rette mot rette og vrengte den etterpå. Vips så var halen ferdig til å sy på buksa. Buksa ble også dekorert med tusj til slutt.img_8665-dele

Deretter sydde jeg en hette av resten av lakenet. Jeg klippet til hetta i tre deler etter mal fra en hettegenser. Den lange rette remsa sydde jeg sammen hver av sidedelene, og så sydde jeg en løpegang rundt ansiktet og satte i et strikk som jeg strammet til. img_8664-deleJeg lagde ikke noe stramming i halsen, bare et knytebånd foran ved haka. Etter å ha prøvd hetta på fant jeg ut hvor ørene burde sitte. Disse sydde jeg også bare av en bit stoff.

Til overdel brukte jeg ei avlagt T-skorte.   img_8670-dele

Ansiktsmalinga gjør kostymet komplett – og ingen andre tigere er akkurat sånn som denne!

Sy en spekkhogger

IMG_6458-Dele

Mamma, kan jeg sy noe?

Jeg sitter ved symaskinen en lørdagsformiddag da dette spørsmålet dukker opp fra uventet hold. Jeg er nesten ferdig med å sy en bursdagsgave som dattera mi skal få med seg i dagens bursdagsselskap. Men nå er det sønnen min på 8 år som ser på meg med forventning og har lyst til å sy. Jeg kan ikke huske at han har spurt om det før. Jovisst vil han gjerne at jeg skal sy noe til ham, men at han vil sy selv, det er en skjelden mulighet som vi vel ikke kan la gå fra oss?

–  Hva har du lyst til å sy da?
– Et kosedyr. En spekkhogger.

Jeg må smile. Denne gangen var ikke valget så uventet. Denne gutten er veldig interessert i naturvitenskap, leser “Vår ville verden” som sengelektyre og liker godt å sette oss andre i familien fast med sine faktaspørsmål om natur. Dagen før hadde han kost seg riktig med å brilliere over at spekkhogger er en delfin, noe mamma ikke visste. Jeg hevdet hardnakket at det var en hval – og vi måtte google for å komme til enighet om at vi begge hadde rett: Spekkhogger er en hval i delfinfamilien.

Mens jeg gjorde meg ferdig med bursdagsgaven fikk sønnen min leite i kurvene med stoffrester og se om han fant noe passende. Det tok ikke lang tid før et deilig sort velourstoff dukket fram. Perfekt mykt for et kosedyr. Kanskje ikke det letteste å sy av, men jeg hadde allerede regnet ut at vi nok måtte samarbeide om dette syprosjektet. Min erfaring med barn og søm tilsier at barna skjelden er tålmodige nok til å fikse alt selv, men det kan jo være gøy å gjøre noe sammen. Jeg gjør litt og de gjør litt.IMG_2667-Dele

For å få til å tegne et mønster måtte sønnen min finne noen bilder/tegninger av spekkhoggere. Jeg var ikke opptatt av å få helt riktige proporsjoner, men å få et kosedyr som ikke ble alt for vanskelig å få til. Jeg tegnet mønster og klippet to deler i det svarte velourstoffet, samtidig som jeg forklarte for barna hvordan dette skulle henge sammen. For at hvalen skulle bli hvit på undersiden måtte vi også klippe et hvitt stoff. Til dette fant vi et microfleece-stoff.

Sønnen min fikk sy det hvite stoffet fast i velourstoffet ved å sy på symaskinen. Det var første gang han prøvde å sy på maskin. Strechstoff er egentlig ikke det letteste å sy i, men med litt hjelp, så gikk det fint. Når hoveddelene skulle sys sammen så fant jeg det mest tjenlig å sy selv. Så fikk ungene være med å hjelpe til med å finne vatt som vi dyttet inni som fyllstoff.

IMG_2623-Dele IMG_2629-Dele

Etter fylling fikk sønnen min sy igjen åpningen for hånd. Å sy for hånd hadde han litt erfaring med fra skolen, der han har sydd en bamse.

IMG_2633-Dele

På dette tidspunktet syntes jeg at vi var ganske ferdige, og vi hadde ikke tid til mer akkurat da. En pause kan jo uansett være greit, barn har sjelden tålmodighet til å holde på i timevis om gangen. Men siden hvalen nå var litt ferdig var det jo mulig å leke med den, selv om den manglet de hvite feltene ved øynene og ryggfinnen.

Neste gang vi fikk ledig tid så klippet jeg til ryggfinnen, sydde to deler sammen og vi fylte den med vatt. Det var litt vanskelig å sy den fast på ryggen for hånd, så det trengte sønnen min litt hjelp med. Til øyne brukte sydde vi noen sting med en blå ulltråd. De hvite feltene ved øynene hadde nok vært enklere å sy på før vi sydde sammen, men vi fikk da festet de også på et vis – og så var vi enige om at delfinen var ferdig;-)

IMG_6451-Dele

Tips hvis du vil sy med barna i sommer:

  • Utnytt barnas interesser – sy noe som de synes er interessant.
  • Grip øyeblikkene når barna har lyst. Hvis sola skinner kan du ta med syprosjektet ut.
  • Bruk det du har – en restestoffskuff er gull verdt.
  • La barna bestemme mest mulig selv og veiled dem til smarte valg.
  • Varier mellom å la barna sy og klippe selv og at du gjør noe for dem og hjelper dem.

IMG_6465-Dele

Fra dusjforheng til handlenett

Når jeg handler matvarer synes jeg det er veldig kjekt å ha med noen gode handlenett. Helst en hel haug sånn at jeg vet at det holder til hele handlevogna mi – som har en tendens til å være akkurat så overfylt at det nesten renner over. Det er mulig at vi spiser enormt mye i vår familie, men jeg tror det er mest det at jeg – i motsetning til folk flest – helst handler bare en gang i uka. Som regel liker jeg å gjøre unna handlinga på formiddagstid, mens det er rolig i butikken og ei erfaren dame i kassa. Hun skviser ikke melka mi på båndet og hun finner en ny paprika til meg hvis den jeg har tatt ikke er helt fersk og fin.  FullSizeRender

Når handleturen er over og jeg har kommet hjem til huset mitt føler jeg meg rik – jeg har alt jeg trenger – og jeg vet hva jeg skal ha til middag de neste 7 dagene. Så har jeg noe å svare når ungene maser om spagetti hver dag også…

Men nå skriver jeg meg helt bort, altså… Det var jo handlenett det skulle handle om!

Gode handlenett er bedre enn plastposer fordi:

  • Det er enklere å putte varene oppi.
  • Du sparer miljøet.
  • De tåler mer.
  • Det er bedre å bære.
  • Når du først har de er det gratis å bruke dem. Du slipper å betale for plastpose.
  • Du slipper å gjette hvor mange poser du trenger.

Noen av mine handlenett begynner rett å slett å bli utslitte, derfor tenkte jeg å sy et nytt et.

Et dusjforheng burde være et bra utgangspunkt. Passe stivt og solid. Kan tørkes av om det blir grisete. Tåler litt regn:

IMG_5874-Dele

Jeg fant et handlenett som jeg liker og tok mål av det. Jeg bestemte meg for at målene på nettet skulle bli ca 37 cm høyt, 32 cm bredt og 20 cm dypt.

Deretter klippet jeg ut et langt stykke til hoveddel (104 x 41 cm) og et dobbelt stykke til bunn (32 x 20 cm):IMG_5876-DeleBunnen ble sydd fast dobbelt mot langsiden av hoveddelen, slik at den passet rundt og så sydde jeg sammen sidene, slik at jeg fikk et nett med bunn: IMG_5878-DeleTil slutt brettet jeg inn toppen med en dobbel brett (først 1 cm, deretter 3 cm) og så lagde jeg passelig store hanker som jeg brettet trippelt og sydde fast på handlenettet mitt:IMG_5881-DeleJeg er ganske sikker på at dette nettet vil muntre meg opp på neste ukes handletur.