Bukser som det slites hull på forekommer stadig vekk i vår familie. Mannen og jeg sliter buksene mest i baken. Vi liker å tro at det er fordi vi sykler så mye. På ungenes bukser går det verst ut over knærne.
Så – jeg prøver meg stadig med ulike typer lapping. For buksene er jo gjerne helt fine utenom akkurat der de har fått hull. Lapping kan gjøres nesten usynlig eller meget dekorativt. Denne gangen fikk jeg bestilling fra eldstejenta – som hadde funnet et bilde i et reklame-hobby-magasin:
Sashiko er tydeligvis en gammel japansk teknikk som brukes for å forsterke og reparere klær. Jeg hadde aldri prøvd det før, så det var jo gøy å utforske en ny teknikk. Buksa hadde hull på begge knærne, men jeg utvidet disse litt med saksa, for å at stoffet på lappen skulle synes litt mer. Jeg kastet over kantene på lappene og festet dette på innsiden av hullet med nåler:
Deretter fant jeg fram en hvit brodertråd som jeg delte i to for å få den tynn nok til at det var greit å få nåla med tråden gjennom dongeristoffet. Så sydde jeg lappen fast med enkle rette sting: 
Deretter gjentok jeg prosessen på det andre beinet. Og resultatet ble slik: 
Snuppa ble fornøyd. Jeg er imidlertid litt usikker på hvor lenge det vil holde. Lett å dra ut den brodertråden skulle jeg tro. Vel, vel: akkurat nå har vi i alle fall ei bukse som kan brukes!