Jeg får det ikke til.
Det er så vanskelig.
Jeg kan ikke…
Har du hørt noen av disse utsagnene før? Jeg hører de daglig ved frokostbordet. Det er vanskelig å dele over rundstykkene. Det er umulig å smøre på leverposteien. Det er ikke lett å helle melk selv. Neida, det er ikke meg som synes det er vanskelig, men ungene mine. De vil veldig gjerne at jeg skal gjøre det for dem. Men tror du jeg vil det da? Noen ganger, absolutt. Det blir mindre gris når jeg gjør det. Og mindre mas. Men jeg vet jo at de må lære det også. At alt er vanskelig før du har lært det – og lett når du kan det. Og hva skal til for å lære? Øve, øve, øve…
Nå synes du sikkert at jeg surrer med banaliteter. Men jeg synes ofte jeg hører voksne som er fastlåst i det de ikke kan. Fordi de tror det handler om den de er. Eller det har blitt en del av den de er.
Jeg kan ikke strikke jeg…
Jeg har ikke grønne fingre…
Jeg kan ikke synge.
Jeg kan ikke tegne.
Jeg kjenner ikke så mange voksne mennesker som ikke kan lese. Eller kjøre bil. Heldigvis kan jeg vel si. De fleste her i Norge får muligheten til å lære det, og begge deler anses av de fleste som viktig å kunne. Sjuåringen her i huset er i ferd med å få lesinga over fra et nivå hvor han staver seg gjennom, til et nivå med flyt. Det er gøy. En ny verden åpner seg. Men det har ikke kommet av seg selv. I over et år har han øvd nesten daglig på å lese. Litt hver dag.
Nå er det jo ikke så viktig for de fleste å kunne strikke, eller synge, eller tegne… Men ofte når noen sender misunnelige blikk etter strikketøyet mitt, så aner jeg at de har lyst til å kunne det. Og hva tror du skal til for å lære det? Øve, øve…
Så klart er det forskjell på hva vi har talent for og hvor lett vi lærer forskjellige ting. Men jeg tror uansett at alle har mulighet til å lære nye ting, hvis de har lyst. Motivasjon er en veldig viktig faktor for læring.
Det kan hende at det blir litt som med barna mine og rundstykkene. Det blir litt mer gris når de må dele over og smøre på selv… Det kan være at du føler at du dummer deg litt ut. Jeg har følt det litt sånn med hagen vår. Jeg føler at vi prøver oss fram. Vi kan ikke så mye om hagestell og vi er ikke alltid så flink til å følge den opp slik vi sikkert burde. Vi prøver å finne ut av å ha en hage som passer til den tiden vi ønsker å bruke på luking og vanning. Vi prøver nye ting og ser hvordan det går. I år sådde jeg sukkererter, men bare noen få kom opp av jorda. Gulerøttene gikk det bedre med, og jeg var veldig stolt.
Så, min oppfordring i dag: Ikke la deg begrense av hva du ikke kan. Øv daglig på det du har lyst til å lære! Og våg å le litt av deg selv når du ikke får det til helt med en gang.
Har du lyst til å lære å strikke så starter jeg snart opp med strikkekurs. Bli med da vel!
Øve, øve, jevnt og trutt og tappert, det er tingen.
Alltid bedre, om og om og om igjen!
Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen.
Mot og kraft, de vinnes litt og litt om senn. (Margrethe Munthe)