“Hvor mange symaskiner har du egentlig, mamma?”Ungene mine synes visst at det ble rent for mye nå, altså. 5, blir det vel. Mulig jeg kan kvitte meg med en eller 2, men… Alt til sitt bruk. Den første er for nostalgiens skyld – min farmors gamle maskin som man sveiver på for å få den til å gå. Det var visst den maskinen jeg lærte meg å sy på. Så har jeg Husquernamaskinen som jeg anskaffet meg da jeg flyttet hjemmefra, omtrent. Den er ganske så sliten og helt umulig på stretchstoffer. Men den beste til å komme til for å lappe buksebein for eksempel, siden friarmen er så liten på den.
I desember 2012 kjøpte jeg meg en Janome-maskin hos Kakle. Oi, nå ble jeg skikkelig overraska over at det er så lenge siden. Trodde faktisk ikke det var mer enn 3 år, altså. Jaja, tida flyr – og den maskinen (som heter 4120 QDC) har igrunnen tjent meg fint og jeg har vært fornøyd med den. Så den har jeg sydd det meste på, både av bunadsfix og andre prosjekter. Med jevnlig service hos Kakle, som trengs, sikkert for alle, men særlig for meg som syr en god del bunader (og det loer mye og fyller opp inni maskinen).
I 2017 kjøpte jeg en owerlockmaskin – My Lock, og den er kjekk til sitt bruk.
Grunnen til at jeg nå har investert i enda en maskin (nr 5?)er vel primært at jeg ønsket en maskin som kunne ta enda tykkere stoffer (evt mange lag), for noen ganger når jeg f.eks syr i bunader så ville ikke “den gamle” maskinen sy pent gjennom alle stofflagene.
I tillegg gledet jeg meg til å få en maskin som kan sy litt breiere sømmer, 9 mm, mot 7 mm på den gamle.
Mannen min talte ned dagene til maskinen skulle komme, mens jeg var opptatt med å få litt orden i kaoset på syrommet før den kom. -Selgeren, Gry hos Kakle, anbefalte meg å sette meg ned med instruksjonsboka og bli litt kjent med de ulike funksjonene på maskinen – så det har jeg altså prøvd litt på.
Det første jeg måtte prøve på var å spole. Ikke så annerledes enn på den gamle maskinen. Når spolen var festa og tråden tredd mot spolen og gjennom det lille hullet, så skulle jeg altså bare holde i enden og trykke på knappen for spoling. OG HEI! Wow, den tok skikkelig av i full fart og jeg som liksom skulle stoppe etter bare et par runder for å klippe av enden… Ble visst litt sein med den klippinga, men ser ut til at det funka fint uansett. For å ikke bli så overrumpla neste gang så justerte jeg ned spolehastigheten fra 5 til 4, og da var det mer overkommelig å reagere til rett tid.
Det neste kule var nålitrederen. Jeg synes ikke det er spesielt vanskelig å tre nåla manuelt, men denne var likevel kul og litt tidsbesparende skulle jeg tro. Se funksjonen i bruk her:
Nettopp når jeg akkurat hadde fått symaskinen på plass, så fikk jeg spørsmål om å ta et oppdrag med noen deler til en combicamp som skulle fikses. Altså, reparere deler til et telt og sy noen sømmer på et par madrasser. Kult å få testa ut hvordan maskinen funka på litt større ting.
Greit med mye rom og stort arbeidsbord når større ting skal “tres inn i maskinen” for å komme til på rett sted.
En annen ting jeg kjente med en gang at jeg bare kommer til å bli så utrolig glad for er det at trykkfoten kan løftes opp et ekstra hakk – noe som er veldig greit når tykkere stoffer skal plasseres og også f.eks ved søm av glidelåser. Trykkfoten kan også løftes ved hjelp av kneløfteren – en stang som stikker ut fra maskinen og ned ved siden av kneet mitt, slik at jeg kan bruke kneet for å løfte trykkfoten. Kul funksjon som jeg ikke har vent meg helt til ennå. Må kanskje justere litt på vinkelen på den for å få det til å funke optimalt.
Søm midt på en dobbel madrass gikk helt greit å få til. Jeg brukte overtransportørenheten for å sikre at det øverste stoffet ikke dro seg skjevt i forhold til det nedre.
Ifølge instruksjonsboka så er overtransportøren “svært effektiv når du syr med materialer som er vanskelig å føre, slik som PVC-belagt stoff eller lær. Den stopper også lagene fra å flytte på seg.” Jeg fikk testa den med å sy i regntøystoff og det var veldig deilig å oppleve at stoffene ikke dro seg i forhold til hverandre, eller at trykkfoten liksom sugde seg fast.
Det var vel i grunnen sånn omtrent så langt jeg var kommet til nå. Gleder meg til å ta fatt på nye syprosjekter. Hvis du har noe du ønsker å få fiksa, eller noe jeg kan sy for deg, så ta gjerne kontakt. Og hvis du tenker på å kjøpe deg ny symaskin, så anbefaler jeg Kakle, altså! For meg er det et “must” å ha tilgang til service-verksted så nært og å kunne spørre om hjelp hvis det skulle oppstå problemer.