Som nyplukkede blomster, oppstilt og smilende på rekke og rad strømmer de mot meg på Facebook-feeden min – de nye skolebarna. Sønner og døtre av vennene mine. Særlig førsteklassingene, men også andre-, tredje- og så videre-klassinger.
Det har visst blitt obligatorisk å dele sånt forstår jeg. Jeg feilet nesten totalt på selve den store dagen til dattera mi og fikk bare knipset et par bilder med mobilen i farta, og de ble ikke noe bra. Heldigvis hadde mannen med DET STORE KAMERAET og jeg fikk redigert et bilde i løpet av kvelden og delt det. Det fikk flere “LIKES” enn noe annet jeg har delt i år, tror jeg, så da går det vel bra… Men jeg lurer på, hva legger du merke til på bildene?
Er det de morsomme uttrykkene, de skjønne smilene, forventningen i øynene, hvor fort tida har gått siden de var nyfødte, om de likner på mamma eller pappa, eller hvor trendy klærne er og hvor skinnende joggesko de har?
Det var først et par dager etter skolestart leste i avisa om kjøpepress i forbindelse med skolestart. 6 av 10 opplever kjøpepress og 1 av 4 gir etter. Videre kan jeg lese at en “budsjett-variant” av innkjøp til skolestart koster 1164,-, mens den eksklusive varianten av samme kom på hele 4312,-.
Jeg tenker tilbake på kvelden før skolestart her hos oss. Eller var det om morgenen? Mannen min roper fra loftet, der han er med førsteklassingen: “Hva skal hun ha på seg?” “Eh, hun snakket om den nye buksa (den som hun fikk før sommeren), men hun kan jo gjerne ta en kjole – være litt fin?” Valget falt på en blomstrete sommerkjole. Den er ikke ny, men fin. Vi tok oss tid til å flette håret litt mer avansert enn vanligvis.
Jeg tenker på en av dagene før skolestart når en voksen spurte den kommende førsteklassingen om hun hadde fått sekk til skolestart. Og hun svare så stolt og fornøyd at: Ja, hun har arvet sekk fra storesøster. Var det bare mine tanker, eller fikk denne personen en liten tankevekker?
Jeg kan oppsummere at vi har visst faktisk ikke kjøpt noe som helst nytt til førsteklassingen vår til skolestart. For jeg synes ikke at ting trenger å være nytt for å være fint og bra. Eller stas. Her i huset er det veldig stas med “nye” arveklær eller ting vi kjøper på loppemarked. Vi har mer enn nok av mye og prøver å ikke kjøpe nytt når vi ikke trenger det. Jeg er nøye med å lære barna mine at det er forskjell på hva de ønsker seg og hva de trenger. Hvis det er hull i gummistøvlene så trenger vi nye. Men om du har 14 t-skjorter i skapet og ønsker deg en fotball-t-skjorte, det er noe annet. Noen ganger har barna ønsker som ikke er nødvendige, og da kan det vente til jul og bursdag, eller de kan spare lommepengene sine og kjøpe selv.
Tror jeg at barna mine blir mindre populære fordi de ikke alltid har det nyeste, det mest fancy og det dyreste? Kanskje det, men hvem bestemmer at ikke mine barn kan få være trendsettere i sitt miljø?
Det er mye viktigere hva du har inni hodet enn hva du har utenpå hodet. (Unni Helland)
Dette sitatet kom vel fra en annen debatt – men jeg skal ta vare på det uansett. Lykke til med det nye skoleåret. Det ligger foran oss som blanke ark enten vi har fått ny skolesekk eller ei.
Jeg kjenner en ung dame som er veldig bevisst på å ikke følge trender, men kjøpe det hun synes er fint, gjerne på loppemarked eller sy og strikke selv. Da hun var barn hadde hun en venninne som fikk alt det nye (veldig viktig for foreldre og besteforeldre) Den unge damens mamma var ikke interessert i å følge med på galoppen. Jenta arvet klær etter storebrødre og andre og mamma sydde. Gjett om mammaen er tilfreds med resultatet av oppdragelsen!
Kommentarer er stengt.