Forrige uke dukket dette bildet opp på Facebook: 
At ull skulle være det “verste” jeg kunne kle meg i med tanke på klimaet kom overraskende på meg. Jeg har sikkert hørt det før. Samtidig er det nok av markedsføring som sier at ull er et miljøvennlig alternativ. Så, jeg må nok innrømme at jeg ikke hadde tatt det inn over meg.
Hva gjør du når noen utfordrer ditt verdensbilde? Skyver du fakta til side og tenker at “det kan ikke stemme”, de har nok ikke tatt hensyn til levetid, at ull krever mindre vask på lavere temperatur, at gresset ville jo råtna på rot hvis ikke sauene hadde spist det og det hadde vel ført til minst like mye utslipp?
Det er godt mulig ikke alt stemmer. Det er klart at en sånn plansje ikke viser alt. Men det kan også hende at det er sunt å utfordre verdensbildet sitt litt. I stedet for å bli frustrert over “hvor umulig vanskelig det er å velge miljøvennlig”, når alt blir feil uansett… ønsker jeg å være åpen for å lære, å forstå mer, å velge på nytt. Derfor begynte jeg å lese litt i kommentarfeltene og det ga meg faktisk mer tillit til studien. Levetid på plaggene er tatt hensyn til. Det blir ikke det samme om gresset råtner på rot. Det er ikke sånn at sauene uansett hadde blitt alet opp for kjøttet sin del. Det meste av ulla kommer fra sauer som dyrkes for ulla sin del. På andre sida av jorda. Om du går i strikkebutikken og kjøper ullgarn, så er det lite sannsynlig at du kjøper ull fra norske sauer.
Sauer er ålreite dyr, men de slipper ut metan – og det er belastende for klimaregnskapet.
Hva gjør du med det du vet? Framtiden i våre hender anbefaler ikke at vi slutter å bruke ull, men legger vekt på at alle tekstiler har et betydelig klimaavtrykk. Det mest miljøvennlige du kan gjøre er derfor å kjøpe mindre nye klær. Du kan lese alle deres tips om miljøvennlige klær på denne siden.
Her ville jeg fokusere litt på strikking. For vi skal vel ikke slutte å strikke verken du eller jeg? Men vi kan jo forsøke å strikke mest mulig miljøvennlig. Og da har jeg noen tips:
- Bruk restegarn hvis du har.
- Tenk over om du har strikkeplagg liggende som kan “redesignes”. Deler av plagget kan fornyes eller du kan rekke opp og bruke garnet på nytt.
- Superwash eller ubehandlet ull? Jeg vet at de fleste synes det er best om ullklærne kan vaskes i vaskemaskinen. For det er jo så lettvint. Men har du tenkt over hva det betyr når garnet har angitt et vaskesymbol som viser at det tåler 40 eller 60 graders maskinvask? Det betyr at det er superwashbehandlet. Denne behandlingen foregår i to trinn. Først blir ulla ført gjennom en klorløsning slik at skjellene i ullfiberen spriker og delvis brytes ned. Rester av klorløsningen fjernes før ulla føres gjennom et bad der en tynn film av plast (f.eks polyester) legger seg rundt skjellene og hindrer at disse vil gripe inn i hverandre (når ullfibrene griper i hverandre toves ulla). Jeg tenker at denne behandlingen ikke er spesielt miljøvennlig – og etter tilsetningen av klor og plast er jo ikke ullfiberen like naturlig lengre. Min erfaring er at klær av ubehandlet ull trenger mindre vask og puster bedre. Det kan være at de klør litt og derfor velger jeg gjerne en kombinasjon av ull og silke innerst mot kroppen. Og du – jeg vasker de i maskinen selv om det står håndvask på symbolet. Hvis du har en moderne vaskemaskin med ullprogram, så går det fint, bare husk eget vaskemiddel uten enzymer og 30 grader.
- Hva slags farge velger du? Ifølge nettsiden til Nøstebarn kreves det tungmetaller for å lage en knall turkis farge og av hensyn til miljøet har de ikke det i sitt sortiment. Naturfarger er naturlig flott.
- Velg miljømerket og økologisk garn.
- Tenk på at det du strikker kan vare lenge. Tidløse modeller er fint. Barn vokser fortere fra en hel dress enn en todelt. Velg gjerne farger som gjør at lillebror kan arve av storesøster.
Hva tenker du om strikking og klima? Har du noen tips? Del gjerne i kommentarfeltet!