Hva er jeg villig til å gjøre for klimaet?

Mange er bekymret for klimaendringene. Ikke så mange er villige til å endre på egne vaner for å gjøre noe med det. Jeg lurer litt på hvorfor? Jeg tror noe av grunnen er at vi føler at det vi som enkeltpersoner gjør betyr så lite. Vi venter på at politikerne skal ordne opp for oss. Det er ikke så vanskelig å forstå – det er et stort og komplekst område, det er ikke alltid entydig hva som er rett og det er lett å miste trua på at det vi gjør betyr noe.

Ringer i vannet - alt du gjør betyr noe for noen!

Ringer i vannet – alt du gjør betyr noe for noen!

Men… Det er en ting som jeg tenker på… Undrer meg over… Hva er det som skal til, da? For å få deg og meg til å endre våre vaner i en mer miljøvennlig retning? Hva er du villig til å gjøre? Er du villig til å ofre noe? Lære deg noe nytt? Oppleve noe annerledes? Gå noen nye veier?

banan

I går delte jeg ett innlegg på Facebooksiden om “enslige bananer”. Du fikk kanskje med det TV2-Dokumentaren “Utgått på dato –  en syklende dokumentarfilm om matsvinn” forrige uke? Det var her jeg ble oppmerksom på bananene. Jeg har ikke fått sett selve filmen, men omtalen om den var nok til å gjøre meg trist. Samtidig ga det meg noen ideer om at noen ganger er det ikke så mye som skal til for å endre på noe. Noen ganger er det kanskje bare det å vite noe som skal til. Visste du at kassevis av bananer kastes daglig bare fordi de er enslige? Ingen vil ha en enslig banan, visstnok…Og hvis du skal ha en enkelt banan så er sjansen stor for at du river løs en fra en klase, i stedet for å se etter en som ligger alene. Hvorfor er det sånn? Jeg kan ikke tenke meg at det handler om noe annet enn at vi først og fremst tenker på å være effektive når vi handler. Vi tar en klase som ser passe fin og moden ut, og så springer vi videre. Det er mer tungvint å samle sammen flere enslige bananer i en pose for å ta de med. Men når jeg gjorde nettopp det i går, fordi jeg altså var blitt oppmerksom på problemstillingen, så ga det meg en god følelse av å gjøre noe bra (om enn så lite) og jeg fikk til og med en hyggelig prat med damen i kassa som bonus. Absolutt verdt den lille tidsinvesteringen. I tillegg fikk jeg nevnt for den ansatte at det kanskje var mulig for dem å posepakke de enslige bananene, i stedet for å kaste dem?

handlenett

Jeg er ikke så glad i å handle, men når mat for uka er i hus så føler jeg meg ofte rik og takknemlig.

Kunnskap kan påvirke oss. Jeg blir også påvirket av personer rundt meg. Hvis jeg ser at noen av mine venner gjør sånn eller slik, så er det større sjanse for at jeg tenker at det er mulig. Når det gjelder matkasting så vet jeg at noen av de viktigste rådene som gis er å lage middagslister og planlegge innkjøpene. Før jeg begynte med det, syntes jeg det virket uoverkommelig. Veldig vanskelig. Antakelig umulig for meg å få til … å handle bare en gang i uka… Men to av mine venninner anbefalte det på det varmeste. Det er deilig å ha middagsplanene klare og ha maten i hus. Når du handler en gang i uka, så blir du etter hvert god på å vite hva du trenger. Det er effektivt og økonomisk – det blir få muligheter til å raske med seg noe fristende i forbifarta. Og ettersom ideen hadde fått modnet litt i meg, så kom jeg til en konklusjon om at “Hvis hun kan få det til, så kan vel jeg også!” Jeg husker ikke lengre når jeg fikk trua på å prøve, men jeg vet at jeg er veldig takknemlig for det nå. Så kjekt det er å ha en plan som forteller hva jeg skal ha til middag i dag – og å vite at det jeg trenger finns i huset.

Hva trigger deg til å gjøre noe? Til å endre på vanene? Jeg liker miljøtips som er enkle, ikke gir så mye inngripen i hverdagen. Fokusere positivt i stedet for å fordømme. Samtidig tror jeg at vi noen ganger kan ha godt av å endre på noen av vanene våre. Ofte tror jeg effektiviteten er det som hindrer oss i å være miljøvennlig. Vi har ikke tid til – å ta sykle eller gå i stedet for å kjøre, å ta tog i stedet for fly, å reparere i stedet for å kjøpe nytt… Men hvor effektivt er det egentlig at vi kaster 1/3 av maten som vi produserer? Krever det ikke mindre ressurser å lappe buksa enn å produsere en ny? Og hva med sinnet ditt? Kanskje hodet trenger at vi tar oss tid noen ganger.

Min beste ferie 2015 - Fottur i nærmeste fjellområde. Klimavennlig - men for meg var det førstevalget, ikke et offer.

Min beste ferie 2015 – Fottur i nærmeste fjellområde. Klimavennlig – men for meg var det førstevalget, ikke et offer. Perfekt ferie for kropp og sinn.

For meg gir det et overskudd å vite at jeg gjør noe som er i tråd med mine verdier. Det skaper helhet og ro i meg.

Legg igjen en kommentar