Deilig å nyte sol og strikketøy samtidig. Dette bildet er fra første nyttårsdag.
Nå som jeg har bestemt meg for å ha strikkekurs, så tenkte jeg at jeg må jo reflektere litt over alt det som er så flott med strikking. Altså hvorfor jeg strikker og gjerne oppfordrer andre til å gjøre det også.
For meg er nytteaspektet viktig. Jeg strikker fordi jeg trenger noe, ønsker meg noe, eller vil gi noe til andre. Resultatet er en viktig motivasjon. Jeg er veldig glad i strikka klær og synes det er både pent og praktisk. Jeg liker å utfordre kreativiteten ved å designe mine egne klær og få ting akkurat slik jeg vil ha de. Det er billigere å lage ting selv enn å kjøpe de. I alle fall om du ser på tilsvarende produkter. På grunn av hvordan tekstil-industrien er, så finnes det dessverre mye billig å få kjøpt. For eksempel kan det være rimeligere å kjøpe et plagg i fleece, enn å kjøpe garn til å strikke det samme plagget. Men det blir ikke det samme å ha en fleece-jakke, som å ha ei hjemmestrikka jakke i ull. En av fordelene med ull er at du ikke trenger å vaske det så ofte. Og klesvask synes jeg ikke er så gøy. Dessuten er det jo mer miljøvennlig å vaske mindre.
Ull-lua puster bedre enn ei fleece-lue, den holder varmen selv om den blir våt og den trenger ikke å vaskes så ofte. Denne lua har ingen maken til, så da er det lett å vite hvem som eier den!
Det gir en spesiell glede å holde noe i hånden som du har laget helt selv. Akkurat som hjemmelaget mat forskjellig fra ferdigmat… Sannsynligvis smaker den bedre. Og om du er en nybegynner og det du har laget ikke ser helt perfekt ut, så gjør det ikke noe. Du er stolt likevel, du har lagt ned noe av deg selv i produktet og det betyr noe for deg. Så da tror jeg på at det varer litt lengre, du vil ikke kaste det så fort. Det er bærekraft i det.
Så er det noe med selve aktiviteten. Strikketøyet er lett å ta med seg i veska på toget, ut på verandaen, på hytta, ut i skogen eller på stranda…
Det kan være både avslappende og veldig oppslukende å strikke.
Hvis jeg strikker noe enkelt, uten for mye mønster og telling så passer det perfekt å gjøre noe annet samtidig. Skravle, høre på lydbok, se på TV eller kjøre bil (altså når jeg ikke er sjåfør) for eksempel. Jeg synes det er lettere å holde meg våken gjennom kjedelige møter eller langtekkelige foredrag hvis jeg har med strikketøyet (husk å velge pinner som ikke bråker). Bilturen føles ikke så lang når jeg strikker samtidig. Og når jeg bare sitter og skravler så føles det som jeg gjør litt nytte for meg samtidig. Der jeg er nå, midt i tidsklemma-perioden av livet, er det fort å føle at det ikke er noe tid til egne hobbyer. Men strikking er det alltid mulig å finne tid til. Jeg passer på å ha strikketøyet tilgjengelig når sjansen byr seg, og ha et strikketøy som er enkelt nok til at jeg kan legge det bort og ta det fram når som helst. 
I partier med mye telling og mønster kan det kreve full konsentrasjon om strikkinga. Perfekt når du vil kople vekk fra jobben eller andre bekymringer. Når du trenger en utfordring og vil være helt tilstede i det du gjør. La øyeblikket være viktig her og nå.
For meg er det også noe vakkert med tradisjonen. Før var strikking overlevelse og plikt. Arbeid som måtte gjøres for at familien skulle ha klær å ha på seg. Votter som beskyttet fiskerne mot den bitende kulda på Lofothavet. Ullsokker som hindret forfrosne tær for dem som arbeidet i skogen vinterstid. Ulltepper som holdt babyen varm i vogga. Overlevelse. Samtidig bærer tradisjonen med seg så mange vakre mønstre. Kunst. Brukskunst. Kvinnekunst. Når jeg strikker så kan jeg være her og nå, men også en rekke i historien.
Liker du å strikke? Del gjerne hvorfor i kommentarfeltet!
Har du lyst til å lære å strikke? Bli gjerne med på strikkekurs! Passer ikke tid eller sted for deg, så gi meg gjerne noen tips om når/hvor/hvordan du kunne tenke deg et slikt kurs!