Rett etter nyttår avsluttet jeg et større strikkeprosjekt og var veldig klar for noen mindre prosjekter. Familien fikk sjansen til å ønske seg noe og mannen min ønsket seg en lue. Det var absulutt noe han trengte, for de han hadde var det alle noe feil med: for kort, for trang, for vid eller for varm… En lue må passe så klart, og den må varme på ørene.
Eldstejenta ønsket seg også en lue, for hun hadde heller ingen som var god og varm over ørene. Jeg ønsket meg en lue som passet til den nye vinterkåpa – og med ett var det sånn at alle ønsket seg ei ny lue. Og luer skal det bli…
Jeg liker veldig godt Nøstebarn sitt garn fordi det ikke er superwashbehandla. Denne ulla har bevart sine beste egenskaper, varmer godt, er vannavstøtende, puster godt, lukter lite, trenger sjelden vask og er dessuten økologisk og farget med miljøvennlige farger.
Så da ble det luer til alle med Nøstebarngarn.
Jeg bruker skjelden oppskrifter når jeg lager noe, så alle luene er eget design.
Mannen fikk ønske farge og valget falt på havblå 3-tråds-garn til hovedfarge. Så laget jeg noen striper med et 2-trådsgarn som jeg hadde liggende. Dette brukte jeg dobbelt.
Jeg satset på en enkel vrangbordstrikket lue til mannen. Lua er lang nok til å brettes opp og bretten kan legges som man måtte ønske.
9-åringen vår ønsket seg ei lue med øreklaffer. Hun er veldig var på om det klør, så til henne har jeg sydd for i lua av et tynt ullstoff (gjenbruk fra en utslitt stillongs). Garnet som er brukt er 2-tråds merinoull. Ønsket om farger er hennes og bestillinga var “like brede striper”. Til heklakanten har jeg brukt silkeull for at det ikke skal klø.
6-åringen ønsket seg lue med en slange på. Og med DUSK! Vi ble enige om farger ut fra hva jeg hadde i skuffen. Siden lua hans ikke trengte å fores, så brukte jeg dobbelt 2-tråds merinoull til lua hans. Mønsteret tegnet jeg på rutepapir, buktningene i slangen er gjentatt flere ganger rundt lua. Øyne og tungen på slangen broderte jeg på i etterkant.
Det var jammen lenge siden sist jeg lagde en dusk. Men jeg fikk det til!
Minstejenta vår på fire ønsket seg sommerfugler på sin lue. Vi ble enige om noen farger som kunne passe sammen og jeg fikk frihet til å lage stripene i litt forskjellig bredde.
Her har jeg strikket rettstrikk fram og tilbake på øreklaffene og en liten kant nederst. På den måten blir lua litt tykkere over ørene. Den er strikka i enkelt 2-tråds merinoull. Jeg hadde først tenkt til å fore den, men så kom vårsola og det var greit med ei litt tynnere lue, som likevel sitter fint på ørene. Etter at bildet ble tatt har jeg også satt i snor og snorstopper, det er greit for å hindre at lua glir på hodet.
Og min lue? Vel – den er fortsatt på strikkepinnene. Og våren har kommet så rent for tidlig. Men det blir vel kaldere dager. Jeg strikker i silkeull til meg selv, siden jeg igrunnen alltid synes at ull-luer klør. Men dette garnet er det beste jeg har funnet, så det har jeg tro på. Til den røde vinterkåpa så trengte jeg en “rolig” lue og fargevalget ble svart denne gangen.
