Enkel påskemoro og snop for 30 kroner

En venninne av meg pleier å si at det mest miljøvennlige man kan gjøre er å tjene mindre penger. Jeg har ikke harde fakta som underbygger påstanden. Men det passer i alle fall med magefølelsen. Når vi har mindre å rutte med så forbruker vi mindre.

Vi er fem i familien vår og vi lever på litt mer enn en inntekt. Vi er ikke fattige og vi har alt vi trenger. Men likevel forbruker vi nok en del mindre enn mange av dem som lever rundt oss. Og – jeg tenker litt på hva ting koster når jeg handler mat. Jeg kjøper ikke alltid det billigste, jeg prøver å kjøpe økologisk og fairtrade når det finnes i butikken. Men jeg ser også på prisen.

Og jeg rynket litt på nesa da jeg så på påskemarsipanen i butikken. Det kostet over 30 kroner for noen få små søte egg. Så da bestemte jeg meg for heller å kjøpe en ferdig marsipan og  to plater lys kokesjokolade. Det kom på under 30 kroner.

Det beste i livet er gratis, heter det jo. Og man kan få mye moro for noen få kroner.

Vi supplerte med litt ymse som vi hadde i skapet fra før: gul konditorfarge, strøssel, grillspidd og sitronsaft.

Jeg lot ungene få boltre seg litt fritt. Det var ikke så super-enkelt å få sjokoladen til å feste til eggene. Det hadde sikkert funka bedre om jeg hadde valgt en litt dyrere variant av kokesjokolade. Eggene ble ikke så super-flotte som de som de solgte i butikken. Men vi fikk våre helt personlige påskemarsipanegg. Og de var det ekstra stas å kose seg med til dessert i dag;-) “Gjør-det-selv-gleden” gjelder for mat også.

Se på liljene

I går solgte de påskeliljer for 10 kroner per potte på Rema. Jeg kjøpte med meg noen stykker. De så litt stusslige og små ut på en gråværsdag.

Så ble de stående på kjøkkenbenken over natta. I dag begynte blomstene å titte fram og med ett viste de seg mer attraktive.

Og jeg ble inspirert til å lage en potteskjuler som passet til.

Ingredienser:
–  Brukt dongeribukse
– Ubleika lerret
– Youghurtbeger 1 liter

Resultatet ble sånn:

 

Teksten er hentet fra Matteusevangeliet, kapittel 6, vers 28. Jesus taler om at vi ikke skal bekymre oss, for når Gud kler liljene så vakkert, så vil han også sørge for menneskene, for vi er mye mer verdt enn gresset på marken.
“Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen. 
Hver dag har nok med sin egen plage.”

 

Luer til familien

Rett etter nyttår avsluttet jeg et større strikkeprosjekt og var veldig klar for noen mindre prosjekter. Familien fikk sjansen til å ønske seg noe og mannen min ønsket seg en lue. Det var absulutt noe han trengte, for de han hadde var det alle noe feil med: for kort, for trang, for vid eller for varm… En lue må passe så klart, og den må varme på ørene.

Eldstejenta ønsket seg også en lue, for hun hadde heller ingen som var god og varm over ørene. Jeg ønsket meg en lue som passet til den nye vinterkåpa – og med ett var det sånn at alle ønsket seg ei ny lue. Og luer skal det bli…
Jeg liker veldig godt Nøstebarn sitt garn fordi det ikke er superwashbehandla. Denne ulla har bevart sine beste egenskaper, varmer godt, er vannavstøtende, puster godt, lukter lite, trenger sjelden vask og er dessuten økologisk og farget med miljøvennlige farger.
Så da ble det luer til alle med Nøstebarngarn.
Jeg bruker skjelden oppskrifter når jeg lager noe, så alle luene er eget design.
Mannen fikk ønske farge og valget falt på havblå 3-tråds-garn til hovedfarge. Så laget jeg noen striper med et 2-trådsgarn som jeg hadde liggende. Dette brukte jeg dobbelt.
Jeg satset på en enkel vrangbordstrikket lue til mannen. Lua er lang nok til å brettes opp og bretten kan legges som man måtte ønske.
9-åringen vår ønsket seg ei lue med øreklaffer. Hun er veldig var på om det klør, så til henne har jeg sydd for i lua av et tynt ullstoff (gjenbruk fra en utslitt stillongs). Garnet som er brukt er 2-tråds merinoull. Ønsket om farger er hennes og bestillinga var “like brede striper”. Til heklakanten har jeg brukt silkeull for at det ikke skal klø.
6-åringen ønsket seg lue med en slange på. Og med DUSK! Vi ble enige om farger ut fra hva jeg hadde i skuffen. Siden lua hans ikke trengte å fores, så brukte jeg dobbelt 2-tråds merinoull til lua hans. Mønsteret tegnet jeg på rutepapir, buktningene i slangen er gjentatt flere ganger rundt lua. Øyne og tungen på slangen broderte jeg på i etterkant.
Det var jammen lenge siden sist jeg lagde en dusk. Men jeg fikk det til!

Minstejenta vår på fire ønsket seg sommerfugler på sin lue. Vi ble enige om noen farger som kunne passe sammen og jeg fikk frihet til å lage stripene i litt forskjellig bredde.
Her har jeg strikket rettstrikk fram og tilbake på øreklaffene og en liten kant nederst. På den måten blir lua litt tykkere over ørene. Den er strikka i enkelt 2-tråds merinoull. Jeg hadde først tenkt til å fore den, men så kom vårsola og det var greit med ei litt tynnere lue, som likevel sitter fint på ørene. Etter at bildet ble tatt har jeg også satt i snor og snorstopper, det er greit for å hindre at lua glir på hodet.
Og min lue? Vel – den er fortsatt på strikkepinnene. Og våren har kommet så rent for tidlig. Men det blir vel kaldere dager. Jeg strikker i silkeull til meg selv, siden jeg igrunnen alltid synes at ull-luer klør. Men dette garnet er det beste jeg har funnet, så det har jeg tro på. Til den røde vinterkåpa så trengte jeg en “rolig” lue og fargevalget ble svart denne gangen.

 

Bevar det beste

Jeg liker godt å gå på bruktbutikker og loppemarked og kikke på klær og andre tekstiler. Jeg ser etter farger som jeg liker, fine mønstre, stoffer som har god kvalitet. Ofte finner jeg ting som kan brukes som de er, enten til meg eller ungene. Andre ganger trengs det litt fiksing.
Denne toppen/tunikaen likte jeg veldig godt fargen og mønsteret på. Størrelsen var forsåvidt passe til meg, men jeg likte ikke så godt snittet.
Hvis du vil lage noe nytt av noe som allerede fins, så gjelder det å ta vare på det beste og se mulighetene i det du har. Her hadde jeg nok stoff til en topp og det var det jeg ønsket meg. Rysjekanten nede var det mye stoff i, jeg klippet den fra resten. Jeg klippet også opp ved sømmen som var nedenfor bryststykket.
Stoffet fra kanten nede la jeg dobbelt og gjorde det kortere, slik at jeg istedet for en rysjekant fikk en avslutning som tar inn vidden i toppen med noen legg. Til inspirasjon brukte jeg en annen topp som jeg hadde med en slik kant nede. Over skuldrene måtte jeg improvisere litt med de delene jeg hadde. Jeg ønsket bredere “stropper”, litt av rysjekanten brukte jeg til dette, sammen med delene fra bryststykke/ryggstykke som jeg klippet fra hverandre og snudde 90 grader. Viktig å feste med nåler og prøve underveis.
Resultatet ble jeg riktig så fornøyd med. Fin både med en genser under og tekkelig nok til å bruke alene på varme dager.

En ny begynnelse

Ser du stien? Det er ikke alltid så lett å se hvor veien går langt framme. Men jeg tror at Jesus går sammen med meg, Og når man er underveis, kan det innimellom være godt å finne en Kvilestein.

Så var jeg igang med blogginga:-)
Velkommen innom til deg også!
Denne uka fikk firmaet mitt nytt navn. “KVILESTEIN”, eller formelt Strands Kvilestein, siden etternavnet mitt må med i navnet.

Jeg er fornøyd og synes det gir positive assosiasjoner. Under fanen “Visjon” kan du lese mer om bakgrunn for navnevalget.

Jeg vil bruke bloggen til å vise fram firmaet mitt, det jeg selger og også inspirere leserne til å lage ting selv og leve bærekraftige liv. Strikkeoppskrifter og enkle miljøtips for hverdagsmennesker, i en salig blanding.
Vi får se hvor det bærer hen…

Ble minnet om denne sangteksten, så da deler jeg den med dere i dag:

Der det nye livet lever
Der det nye livet lever
der tar ingen veier slutt
alle hindringer og grenser
har et nysatt fotspor brutt.
Hvor det fører det vet ingen
men en vandring har tatt til
med hele verden som sitt mål kan ingen gå seg vill
Hvor det fører det vet ingen men en vandring har tatt til
med hele verden som sitt mål kan ingen gå seg vill. 
Vidar Kristensen